Rolllemodeller

Aida bestemte karriereveien etter å ha sett krigen på nært hold

Aida bestemte karriereveien etter å ha sett krigen på nært hold

by

Aida M. Ghebreselasie  arbeider i dag som rådgiver for Utenriksdepartementet i avdelingen for FN og humanitære spørsmål. Hun fullførte sin akademiske bakgrunn som jurist på The University of Law i London i 2006. Det var ingen tilfeldighet.

Aida var bare åtte år gammel da moren tok henne med til krigsrammede Eritrea for første gang.

– Fra jeg var veldig liten har jeg nok visst hva jeg ønsket å jobbe med, forteller Aida til Ambisjoner.no.

Hun fortsetter: – Mitt første møte med opprinnelseslandet Eritrea gjorde  et sterkt inntrykk på meg. Jeg var kun åtte år gammel, og landet var fortsatt i krig med Etiopia.

– Jeg tror det satte ting i et nytt  perspektiv for meg. Hvorfor måtte Eritrea være i krig mens andre land hadde fred, og hvor var hjelpen? Jeg fikk en naturlig interesse for den type spørsmål, som menneskerettigheter og humanitære forhold. Det å se familiemedlemmer og andre med lik opprinnelse i en slik situasjon fikk meg til å reflektere over livet, forklarer hun.

Siden den gang har Aida jobbet med internasjonale spørsmål innen utvikling.

 

Globale helsespørsmål

Nå jobber Aida blant annet med internasjonal innsats for kvinners rettigheter og likestilling, med fokus på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Tidligere har hun også jobbet med verdens helseorganisasjon (WHO), et organ under FN med mandat for global helse.

– Hva motiverer deg i forhold til arbeidslivet?

– Jeg vil jo si at det å få brukt ulike sider ved seg selv gjennom allsidige arbeidsoppgaver, fører til at det aldri blir kjedelig på jobb, fastslår Aida, og forklarer at hun opplever et veldig fint arbeidsmiljø i departementet.

– Det er et internasjonalt miljø på arbeidsplassen min. Når man da i tillegg har en annen bakgrunn og har vokst opp som en flerkulturell nordmann, så er det spennende å begynne på en arbeidsplass hvor man møter mange bereiste kolleger, som både er kunnskapsrike om andre kulturer og verdensdeler.

Som så mange andre vellykkede personer, handler det ikke om lønnslippen for Aida.

– Det å føle at man utvikler seg er det viktigste for meg, innrømmer Aida, og fortsetter: – Det at man har tilgang til ulike muligheter, opplever mestring og føler at ens innsats er verdsatt er viktige faktorer for trivsel på enhver arbeidsplass.

– Jeg er veldig fornøyd med den jobben jeg har. Jeg føler at jeg lærer og utvikler meg selv. Samtidig skal man aldri begrense seg selv, så jeg kan ikke med sikkerhet si hvor jeg er om fem år. Man må selvfølgelig ha en plan, men også være åpen for å tilpasse seg for muligheter som oppstår, forklarer hun videre.

Her og nå, er Aida fornøyd med både livet og arbeidssituasjonen. Er det slik at man må omstille seg ved stortingsvalg i en stilling som Aida har? Aida påpeker at ved et hvert regjeringsskifte så følger ny politikk, og for at ny politikk skal kunne følges opp må prioriteringene endres.

 

Positiv innstilling

Vi spør Aida om hun tror det ligger noen sannhet i at personer med minoritetsbakgrunn kanskje opplever en vanskelig hverdag når det kommer til jobbsøking i forhold til etniske nordmenn.

– Det ligger nok en del sannhet bak dette når så mange med minoritetsbakgrunn sier de opplever det som vanskeligere å få jobb.  Samtidig er egen innstilling viktig i slike prosesser da det fort kan bli litt selvdestruktivt å ha for mye fokus på det som ligger utenfor ens egen kontroll.

– Som en jobbsøker bør man helst unngå å  ha fokus på slikt. Får man et negativt svar, søk heller igjen. Ender det opp med 100 søknader, så gjør heller det. Mine foreldre klaget aldri på slike ting, men de har sannsynligvis opplevd det. Om du har fokus på slike ting, forstørrer jo du det bildet selv, deler Aida.

– Jeg tror man bør prøve å heve seg over det og se fremover, legger hun til.

 

– Ikke sammenlign deg selv med andre

Vi merker at Aida er en reflektert person under intervjuet, hun fremhever lidenskap ved valg av karrierevalg for unge studenter.

– For det første må du satse på noe du liker. Ikke ta en høyere utdannelse kun basert på det foreldrene dine vil at du skal gjøre. Det straffer seg i det lange løp. Du må satse på noe du brenner for, sier hun.

Hun bekrefter også at man burde sette en plan for både de nærmeste årene og for det lengere løp.

– Du må være målrettet. Så lenge du har et mål, vil du gjøre det du trenger å gjøre for å komme deg dit  du ønsker å være. Ikke sammenlign deg med andre. Alle har hver sin vei å følge, konkluderer hun.

Kommentarer

kommentarer