Rolllemodeller

Å være sykepleier er ikke bare et yrke, men en livsstil

Å være sykepleier er ikke bare et yrke, men en livsstil

by

Siden Hiwot var liten var det ingen tvil om at hun ville bli sykepleier. Å kunne gi omsorg til andre, og da spesielt barn og eldre, har vært noe Hiwot alltid har brent for.
– Jeg jobbet allerede som sykepleier i Etiopia da jeg kom til Norge, og var sikker på at jeg ville fortsette med det. Selv om yrket hadde høye krav til blant annet språkferdigheter, kunne jeg ikke tenke meg å jobbe med noe annet.

Dårlig utstyr og mangel på leger

Hiwot legger ikke skjul på at å være sykepleier i Norge ikke er helt det samme som å være sykepleier i Etiopia.
– Grunnet dårlig økonomi hadde vi ikke tilgang til spesialisert utstyr som vi har her i Norge og det var det stor mangel på leger i Etiopia. På landsbygda måtte sykepleierne ofte tre inn som leger. Dette gjør at en sykepleier fra Etiopia vil ha et bredere erfaring på flere områder enn det som er tilfelle i Norge, hvor det er vanlig at man spesialiserer seg på innenfor et bestemt område.

Likevel var det helt uaktuelt for den unge jenta å slutte i jobben som sykepleier.
– Det gir meg så mye å kunne hjelpe andre mennesker. Det faller veldig naturlig for meg å gi omsorg til andre mennesker, og ikke bare til min familie. Å være sykepleier er ikke lett, men er uten tvil et veldig givende yrke. Jeg ville ikke byttet bort jobben min for noe annet, understreker Hiwot.

Kombinerte karrieren med mammarollen

For å få godkjent sin sykepleierutdanning måtte Hiwot gjennom en rekke tester og kurs. Det tok fire år å få godkjent utdanningen i Norge. I mellomtiden jobbet Hiwot som assistent på sykehuset.
– I 2002 giftet jeg meg, og bare noen år senere hadde jeg fått tre barn. Det var ikke enkelt, spesielt fordi mannen min jobbet veldig mye og så jeg hadde ikke hjelp hjemme. Dette medførte at jeg så meg nødt til ta en pause fra karrieren. Likevel var jeg bestemt på at med en gang barna blir litt mer selvstendige, skulle jeg komme tilbake til yrkeslivet.

Liker å søke utfordringer gjennom å komme ut av komfortsonen

Tross mange hindringer som har oppstått på Hiwots vei til å bli godkjent som sykepleier i Norge, har ikke norsk-etiopieren latt seg knekke.
– Jeg har alltid villet stå på mine egne bein og være økonomisk selvstendig. Dette har nok vært min største drivkraft, forteller Hiwot. Når man kommer seg ut av hjemmet og inn i arbeidslivet blir man stadig utfordret. Dette er bra, fordi det er gjennom slike utfordringer at man utvikler seg.

I dag jobber hun som sykepleier for diabetiske barn på Ahus. Hverdagen er sjeldent det samme, og Hiwot innrømmer at hun av og til blir utfordret på forskjellige måter når hun er på jobb.
– Å søke utfordringer på denne måten er ikke enkelt, man må rett og slett tre ut av den såkalte ”komfortsonen”.

Vil aldri slutte å utvikle seg

Hiwot har i dag fått seg en trygg og svært ettertraktet stilling, vil hun ikke slutte å utvikle seg i jobben sin.

– Jeg har i dag nådd den øvre grensen av sykepleierlønnen, noe som tilsier at jeg ikke vil kunne tjene mer enn det jeg gjør nå. Likevel har jeg planer om å spesialisere meg enda mer og ta en mastergrad. Mange spør meg hvorfor jeg vil gjøre det når jeg ikke kommer til å tjene noe mer, ler Hiwot. Det er kanskje fordi det ikke er pengene som er motivasjonen min, men derimot det å bli enda bedre i jobben min som sykepleier.

Begynn et sted

Hiwot forteller at når man kommer som innvandrer til Norge må man starte et sted. Det første steget vil uten tvil være å lære språket

-I det norske kompetansekrevende samfunnet er det svært viktig at man tar seg en eller annen form for utdanning. Det kan for eksempel være å ta et fagbrev. Du må først finne ut av hva man brenner for, og deretter undersøke hva som trengs for å kunne jobbe med det. Det er alltid en fordel å ha papirer som viser at man har kompetanse på et eller annet relevant område, sier Hiwot.

Kommentarer

kommentarer