Rolllemodeller

Du kan ikke klatre fjell med hendene i lomma

Du kan ikke klatre fjell med hendene i lomma

by

– Jeg kjente noen nordmenn fra før av siden Universitet i Tromsø hadde utvekslingsavtale med Nordisk Federal Universitet i Arkhangelsk der jeg studerte flerkulturell kommunikasjon i bedriftsledelse , og hadde inntrykket av at nordmenn er et veldig hyggelig folkeslag og at Norge er et trygd land med gode muligheter for utvikling.

Ikke glamourøs oppvekst

Valentina jobber som Social Relations Manager på Fornebuporten og har mange baller i luften på fritiden. Blant annet modell- og skuespilljobbing, karate og klesdesign. I september i år var hun på Red Carpet på Venice Film Festival.
Men oppveksten hennes i Russland var ikke like glamorøs.

– På slutten av 90-tallet så var det finanskrise i Russland og mamma fikk ikke lønn i den perioden. Jeg hadde to søsken og faren min var i Nord-Russland på dette tidspunktet mens vi bodde i Midt Russland. Det var virkelig tøffe kår hjemme og vi spiste nesten bare poteter i varierte former.

Hun legger til at hun ble godt tatt vare på under oppveksten til tross for trange kår.
– Mamma ville selge kåpen sin i butikken hun jobbet for å få råd til å kjøpe mer mat til oss. Jeg hadde så lyst på sjokolade, Twix, og satt på gjerdet utenfor hver dag klokken fem og ventet spent på mamma for å se om hun hadde fått solgt kåpen sin og hadde med sjokolade til meg, ler hun.

Måtte ha foreldrenes underskrift for å få visum

Valentina jobbet hardt med å få på plass alle papirer som var nødvendig til å få visum, og fikk til det til slutt. Det var nå ingenting som kunne stoppe den da 17 år gamle jenta fra å oppfylle utenlandsstudiedrømmen.

– Jeg måtte riktignok ha underskrift fra foreldrene mine for å få visum siden jeg var under 18, forteller hun.
Det første året i Norge så fortsatte Valentina med å studere norsk språk for å være godt rustet til videre studier i landet.

– Det gikk riktig bra å integrere seg i både språk og miljø i Norge, for selv om språket var avansert og alfabetet forskjellig forteller hun. Jeg kunne jo engelsk fra før av og alle nordmenn forstår jo det språket.
Valentina besto eksamen med glans og startet på en Bachelor i europeiske og amerikanske studier på Universitet i Oslo.

– Jeg fikk ikke stipend første 3 årene siden jeg var innvandrer fra Russland, som ikke er en del av EU. Derfor jobbet jeg ved siden av studiene for å klare meg økonomisk. Det var ganske normalt for meg å ha 3 jobber ved siden av studiene: en hovedjobb og 2 småjobber som undervisning av russisk språk og barnepass. Det var tøffe tider, og jeg husker at jeg av og til ikke rakk siste kveldsbuss eller t-bane og valgte å spasere hjem når det lot seg gjøre. Jeg prøvde alltid å tenke positiv ved å nyte været og frisk luft gjennom gåturene, selv om jeg av og til syntes det var litt for kaldt og måtte veksle mellom spasering og løping for å holde meg varm.
Mastergradstudent

Valentina var dyktig i studiene sine og bachelorgraden ble fullført et semester tidligere enn planlagt.

– Jeg hadde sett for meg å søke etter jobb, men så ble jeg tilbudt av studiekonsulenten min å ta en mastergrad på grunn av mine gode karakterer.

De videre studiene bar frukter, og Valentina fikk jobb på Fornebuporten da mastergraden var ferdig i mai i fjor.

– Jeg jobber innen markedsføring og leder forskjellige prosjekter forteller hun.

Jeg er blant annet prosjektleder for utvikling av websiden og intranettet. I tillegg jobber jeg også med markedsføring av Fornebuporten som en destinasjon.

Valentina var også prosjektleder for selve Grand Åpningen av Fornebuporten som gikk av staben 22. august. Det ble en stor suksess og det kom over 2000 mennesker på åpningsfesten.

– Det føltes fantastisk at dette eventet ble så vellykket, forteller hun.

Fremtidsplaner

Valentina ser for seg å jobbe i Norge i mange år fremover, men har som mål å få realisert prosjekter som hun håper kan være behjelpelig til å forandre verden i riktig retning. Snart planlegger hun å dra til Kambodsja for å gå gjennom detaljer i et prosjekt som er rettet mot utvikling av teknologi til rensing av vann i disse områdene.

– Jeg har blitt så godt vant til Norge, forteller hun. Og karrieremessig er det smartest siden jeg snakker tre språk og har 7 år universitetsutdanning. Men av og til så kan det selvsagt være vanskelig å være uten familien i nærheten til å støtte seg på. Det er utfordrende å være alene, men selv om familien min er i Russland så tilhører hjertet mitt i Norge.

Valentina jobber også med design av klær.

– Jeg har designet uniformene til Hospitalityteam på Fornebuporten og businessdresser som kan brukes på hverdager. I tillegg lager jeg selskapskjoler, men design krever ikke bare kreativitet og kunnskap i stoffet osv., den krever også veldig mye tid.

Klesinteressen har vært der siden hun var liten, selv om nye klær ikke var luksus hun kunne unne seg som barn.

– Da vi flyttet til Nord Russland, så trengte jeg joggesko til gymtimene da jeg begynte på skolen der. Familien min hadde ikke råd, så jeg arvet min tantes gamle joggesko som ikke passet. Etter å ha spart en stund så hadde jeg endelig penger til å kjøpe nye jeans. De på skolen spøkte og sa til meg at nå kom jeg vel til å bruke de samme jeansene resten av året.
Men interessen for mote levde fra barndommen og jeg lagde klær til mine dukker av alt jeg fant ; plastposer, strømper…Sånn sett har livet blitt bedre og bedre med årene, ler hun. Jeg opplever ikke mange slike opplevelser nå, for å si det sånn. Nå har jeg garderoben full av klær.

Aktiv fritid

– Jeg trener mye og det holder meg motivert, forteller hun. Det er viktig å være aktiv og ta seg tid til å komme ut og bevege seg. Trening gir endorfiner og er en motivasjonsbooster som gjør deg mer kreativ. Selv om jeg har mye å gjøre så tar jeg meg bestandig tid til trening hver dag, om det så bare blir i 15 minutter.

I tillegg er hun også modell og har deltatt i flere konkurranser. I mars drar hun til Sør Afrika for å delta World Super Model finalen.
– Men modelljobbing er kun en hobby , og det er hovedjobben er viktigst, forteller hun.

Tips til andre som vil nå langt?

– Jeg har et motto som jeg går etter, og det er «you can’t climb on the mountain of success with your hands in your pockets”. Jeg har jobbet beinhardt og strevd skikkelig for å komme dit jeg er nå, forteller hun.

– Og det må man hvis man skal nå langt. Faller du ned så stå opp igjen uansett hvor tungt det kan være, så ser du at resultatene kommer og husk å ta vare på dine nære!

Kommentarer

kommentarer