Rolllemodeller

Følger magefølelsen 

Følger magefølelsen 

by

En rask avgjørelse gjorde Norge til hjemlandet.

Varun er født i Norge, med foreldre som er førstegangsinnvandrere fra India. Det familien bosatte seg i Norge var temmelig tilfeldig.

– Faren min er som meg, veldig impulsiv, forteller Varun. Han jobbet for et Itselskap i New Dehli og en dag var det en norsk mann på besøk for å rekruttere itpersoner til å jobbe i Norge. Dette syntes min far at virket interessant, og han tok imot tilbudet selv om han måtte starte allerede uken etter.  Han tok sine valg på samme måte som meg, på magefølelsen og hadde flybilletten i hånden allerede før han hadde forhørt seg med resten av familien.  Planen var at han og mamma skulle bo i Norge i et år, tjene opp en del penger før de skulle returnere til New Dehli, men sånn ble det altså ikke, forteller Varun. – Resten av familien var ikke akkurat så happy for at de skulle dra. Morfaren min kjørte faktisk i fem timer for å møte pappa på flyplassen og prøve å få han til å ombestemme seg.

Overgangsleddet

Den lille familien trivdes i Norge, men foreldrene passet på å minne Varun om røttene sine.
– Jeg har vært veldig mye i India selv, det blir tur dit i hvert fall to ganger to ganger i året og det er et fantastisk land, forteller Varun. Men selv om det er hyggelig der og veldig gøy å hilse på familien og oppleve røttene mine så heller det imot at jeg heller vil jeg bo i Norge i fremtiden også.  Jeg får min dose India både der og hjemme, siden foreldrene mine har vært opptatt av at vi skal bevare kulturen. Som andregangsinnvandrer så er jeg jo et slags overgangsledd, og det kan av og til bli et lite gap siden jeg i motsetning til foreldrene mine er oppvokst i Norge. Hjemme så snakker vi indisk og spiser indisk mat, forteller han men legger til at elv om han anser seg som hindu, og følger idelogien i tråd med hinduismen, så er han ikke en typisk hindu.

– Jeg tror på enkle ting som karma og den felles «kraften»  som mange kaller Gud, og mener alle religionene følger denne «kraften».

.

Flyttet til Trondheim for å studere på NTNU

-De fleste velger studie på grunnlag av en lang og strukturert prosess, men det var ikke tilfelle da Varun skulle velge karrierevei.  Han har bestandig gått etter magefølelsen, og den var impulsiv da studieretning skulle velges.

– Til nå så har den følelsen kun tatt meg i riktig retning, ler han.Planen min etter videregående var å studere siviløkonomi, men  plutselig kom jeg på at å studere en fagretning i fem år kunne bli veldig kjedelig for meg, da jeg er en person som trenger litt variasjon i hverdagen.  En kompis av meg hadde bestemt seg for studier på NTNU i Trondheim og tanken på en blanding av både tekniske og økonomiske fag fristet meg.

Det endte med at de to vennene flyttet sammen i en leilighet i Trondheim for å studere.

– Jeg følte at det var en god trygghet å ha med en barndomsvenn som jeg kunne bo med, forteller Varun. Men det sosiale hadde han ikke trengt å bekymre seg for, fordi vel fremme i trønderbyen så ventet en klasse med 90 ivrige elever som i tillegg til å være sultne på kunnskap også var ute etter nye venner.

– Det var litt av en omvending å flytte fra foreldrene mine som bestandig passet på at jeg la meg tidsnok, gjorde lekser og møtte opp på skolen til å flytte til et fremmed sted  og en skole uten obligatorisk oppmøte. Heldigvis greide jeg å beholde de gode rutinene mine som jeg fikk hjemmefra.

Ved siden av studiene sto den aktive norskinderen på langrenn.

– Jeg har gått Norges mesterskap, og sto på ski aktivt ved siden av skolen. Som tidligere nevnt så trenger jeg variasjon for å prestere mitt beste, og det å fylle livet mitt med både langrenn og skole gjorde at jeg beholdt motivasjonen, og med mye og gjøre på skolen og opptil 600 treningstimer i hvert år så var den kombinasjonen gull verdt

Startet karrieren i Posten gjennom traineeprogram
– Jobben i Posten fikk jeg før jeg ble ferdig på skolen, og jeg søkte etter å ha besøkt standen deres på NTNU karrieredag. Karrieredagen er et stort arrangement der mange bedrifter kommer og forteller om arbeidstedene, forteller han.

– Jeg hadde ikke peiling på hvor jeg ville jobbe, og Posten standen var en de første jeg så, pluss at det var ikke lang kø der. Jeg gikk bort og slo av en prat med representantene og det var slik jeg fikk høre om rekrutteringen til traineeprogrammet. I løpet av to år skulle deltagerne igjennom tre arbeidsplasser i Posten. Siden jeg er såpass glad i variasjon så skjønte jeg at denne jobben var midt i blinken.

Rekrutteringen besto av en svært omfattende intervjuprosess som innebar iqtester, personlighetstester, samtale med psykolog og fagfolk og spørsmålsbesvarelser. Det var 300 søkere og kun 7 plasser tilgjengelig.

– Det sto mellom meg og en annen til den siste plassen. Vi ble kalt inn til et ekstra annengangsintervju for å avgjøre hvem av oss som begynne, forteller Varun.

– Jeg hadde faktisk ikke forberedt meg så mye, men intervjuet gik  veldig bra. Jeg har bestandig vært veldig sikker på meg selv, og det tror jeg de merket. Det er jo en nyttig egenskap å ha med seg i arbeidslivet.

Jarun vav veldig spent i tiden etter intervjuet og han ble oppringt mens han var på universitetet med de gode nyhetene om at han hadde fått den siste jobben.

Tre forskjellige stillinger på to år

Kandidatene fikk velge arbeidsted ut i fra en liste med aktuelle stillinger innen alle mulige fagområder.

-Det ikke var noen krav til kompetanse innen fagfeltet på den jobben man valgte, forteller Varun. Hensikten med traineeprogrammet er jo faktisk det å bygge og lære opp mennesker som kommer til å bli gode ressurser for Posten for fremtiden, mennesker som med andre ord også har sett flere deler av bedriften.

Varun valgte som sin første jobb en stilling innen økonomi siden han hadde god faglig bakgrunn innen dette fra studiene.

– Jeg tok med meg godt humør og var sikker på å prestere. Menneskene jeg møtte var utrolig hyggelige, og alt gikk som forventet. Jeg jobbet mye i Excell og lagde budsjetter og miljøregnskapregnskap

Som sin jobb nr 2 valgte Varun å jobbe som produksjonsleder på postterminalen i Stavanger.

– Jeg jobbet da som leder med 25 mann under meg. Det var temmelig stort for meg og for en av de første gangene i livet mitt så var jeg faktisk ganske nervøs. Jeg var jo bare i begynnelsen av tjueårene og de jeg skulle ha ansvaret for hadde en snittalder på 40. I tillegg så hadde jeg ingen ledererfaring fra før av og var ikke kjent i Stavanger.

Varun kjørte på med ydmykhet de første månedene som produksjonsleder og passet på å komme inn i rutinene forgjengeren hans hadde satt.

– Det fungerte veldig bra og jeg fikk gode resultater på OMIundersøkelsen. Men jeg følte at min måte å jobbe og være leder på var veldig annerledes enn de sporene som var satt. I og med at rutiner og prosesser var bestemt så greide jeg ikke ha fokus på å lage mine egne spor. Og jeg ville gjerne skape noe, fremfor å overta noe. Men det å være leder trigget meg, og i denne jobben fikk jeg heldigvis erfaring i det, så da jeg skulle velge jobb nummer tre så ville jeg fortsette som leder.

Varun måtte på intervju for å få neste jobb, og etter å ha kjempet med en annen kandidat så ble jobben til slutt Varuns.

–Denne stillingen ble en helt ny hverdag for meg. Arbeidsoppgavene var mer basert på problemløsning og konflikthåndteringer enn den forrige stillingen min. Jeg jobbet 10 til 12 timer om dagen og hadde fullt kundeansvar. Store deler av arbeidsdagen gikk med på å ha kundemøter, og det var ofte med misfornøyde kunder så det måtte en del brannslokking og feilsøking til, samtidig som at produksjonen skulle fungere bra, vi skulle få inn gode tall og forsvare helheten. Dette var den jobben som jeg følte lærte meg mest, forteller han. For første gang hadde jeg et mål for å nå konkrete nøkkeltall og jeg holdt en positiv trend på alle tallene.

Fast stilling som Lean-navigator

Etter to år i Posten var traineeperioden  over og lærlingene fikk en liste over aktuelle, faste stillinger.

– Det var flere jobber å velge mellom, forteller Varun.  Jeg greide ikke bestemme meg for hvilken jeg ville ha, så jeg la bort hele listen og tok den frem igjen dagen før fristen ut. Stillingen som Lean-navigator virket veldig interessant, og det ble til at jeg kun søkte på den. Igjen gikk jeg kun etter magefølelsen, forteller han.

Varun forberedte seg godt til jobbintervjuet og fikk jobben.

– Som en person som er avhengig av variasjon så føler jeg at jeg passer rett inn. Vi har et nytt prosjekt hver 15.uke, det vil også si et nytt sted, nye mennesker og nye problemer. Vi har en fast struktur på hvert prosjekt. Mandag til torsdag befinner vi oss på den terminalen eller kontoret vi støtter og på fredagen jobber vi på hovedkontoret.

Det er totalt 17 leannavigatører  i Postenkonsernet som server Posten og Bring i Scandinavnia.

– Lean er en filosofi som går ut på effektivisere produksjonen, forteller Varun.  Det var Toyota utviklet denne måten å jobbe på på 60-tallet.  Det har vokst til en metode som går an å anvende på administrative prosesser og produksjoner.  Målet er å skape mer verdi for kunden med mindre input av ressurser, redusere arbeidstimer, materiale,  og kostnader, og selvsagt skaffe bedre kvalitet for kunden.

.100 prosent indisk og 100 prosent norsk

– Jeg regner meg ikke som 50/50 indisk og norsk, med 100 prosent indisk og 100 prosent norsk, for de jeg kjenner fra India ser meg som veldig indisk og mine venner fra Norge ser meg som veldig norsk, forteller Varun.

– Men de tre siste årene så har jeg prøvd å samle både mine norske og indiske venner til felles kvelder sammen. Da går det i en god blanding av både vestlig og indisk musikk. I matveien derimot så er Varun så godt som 100 prosent indisk. – Det er det enkleste siden jeg vegetarianer, forteller han.  Det stammer fra livssynet og kulturen i India som går ut på å ikke skade levende skapninger.

De syv siste årene har Varun dratt til India på egen hånd eller med norske venner. – Det var da jeg dro uten familien at jeg følte at jeg virkelig oppdaget India, Misforstå meg rett, jeg elsket å dra med familien min og, men å dra på mitt eget ønske gir en helt annen følelse frihet. .Jeg følte at jeg har tatt det beste fra to kulturer og gjort det til noe bra for. Selv om jeg har gjort norske ting som langrenn, vært flink på skolen og hatt norske venner så har jeg samtidig lært meg å lese og skrive indisk. All ære til pappa for måten jeg har blitt på avslutter han og smiler lurt.

 

 

Kommentarer

kommentarer

Related Posten Norge Articles

Similar Posts From Posten Norge Category