Rolllemodeller

Norges mest lønnsomme innvandrer

Norges mest lønnsomme innvandrer

by

En usikker tid møtte al-Kasim da han kom til Norge sammen med sin norske kone. De hadde bestemt at Norge var det beste alternativet for at deres yngste sønn som led av cerebral palsy. Al-Kasim la fra seg en suksessfull karriere, familie og livsstil mot en usikker fremtid i Norge. Arbeidsgiveren var utrolig skuffet over at han forlot selskapet, men ønsket ikke å legge skjepper i hjulene for ham. Nå var planen å bo hos Solfrids familie til han kunne finne seg en jobb. Han hadde lite håp om å finne en jobb som var så givende som den han hadde etterlatt seg. Det han ikke var klar over var at oljeleting var i gang på den norsk sokkel, og selv om han hadde visst det, ville det ikke ha vært mye håp om å få seg en jobb. Etter fem år med leting, hadde man fortsatt ikke funnet olje. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) fastslo allerede i februar 1958 at man «kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst». Phillips Petroleum – var i ferd med å gi opp oljeleting, men norske myndigheter tvang selskapet til å fullføre letingen det hadde påtatt seg.

Den første dagen al-Kasim kom til Norge hadde han noen timer til overs før han skulle ta toget videre til Solfrids familie. Han bestemte seg for å deponere bagasjen sin og gikk til næringsdepartementet for å spørre dem om de visste om noen oljeselskaper som ønsket å etablere seg I Norge. Han ble pent spurt om å komme tilbake om kvelden. Da han kom tilbake, forventet han bare en adresseliste, men Istedenfor var det flere menn som ventet på ham. “De var opptatt av å vite hva jeg hadde gjort, hva slags utdanning jeg hadde, hvem jeg hadde jobbet for. Om jeg hadde jobbet som petroleumsingeniør eller som geolog? Hva han gjorde I Norge? ”

Det hele forvandlet seg til et improvisert jobbintervju. “De må ha vært helt desperate for kompetanse!” forteller al-Kasim. Og det var de!

Oljeadministrasjonen bestod på det tidspunktet bare av 3 personer, og ingen av dem hadde bakgrunn fra petroleumsindustrien. Al-Kasim ble en reddende engel : en mann rik på faglig kunnskaper, praktisk erfaring fra oljeindustrien – og en som trengte arbeid. Og for al-Kasim var dette en gyllen mulighet. Han ble leid inn som konsulent og skulle analysere søkeresultatene fra Nordsjøen, og lønnen, litt over det statsministeren tjente.

En gruppe menn på hyttetur
En håndfull med menn måtte håndtere spørsmål om milliardverdier og forholdet til internasjonale selskaper. Oljerikdom kan både være en drøm som går i oppfyllelse eller et mareritt. Sheikh Ahmed Yamani ( tidligere oljeminister i Saudia Arabia ) har uttalt seg ”Jeg skulle ønske vi hadde funnet vann”. Dette fenomenet også kalt ”Dutch disease” / «den hollandske syken». Nasjoner som finner rikdommer havner ofte i politiske og sosiale forskjeller, høy korrupsjon og en befolkning som lider mer etter å ha funnet rikdommer enn før. Dette forstod al-Kasim veldig godt etter sine erfaringer i Irak, og det var på denne hytteturen hvor avgjørelser om hvordan oljeressursene skulle håndteres. Det var på denne hytteturen at Oljedirektoratet, Oljefondet og ikke minst Statoil ble besluttet å bli dannet.

Verdiskaperen al-Kasim
“Farouk er kanskje den største verdiskaper Norge har hatt”, forteller Willy Olsen, tidligere pressetalsmann og direktør I Statoil . Og med god grunn. Mesteparten av oljen som finnes i verden blir aldri kommersialisert: gjennomsnittlig utvinnings rate på verdensbasis er rundt 25 prosent. Norges gjennomsnitt ligger på 45 prosent, og for det, gir Olsen al-Kasim mye av æren: han presset regjeringen til å øke utvinnings ratene, insisterte på at selskapene skulle prøve nye teknologier, som for eksempel vanninjeksjon og horisontal boring, og truet med å trekke tilbake lisenser fra selskaper som var motvillige.

Det er denne kulturen, en kultur for å presse ut den siste dråpen, som han skapte, sier Olsen.

Det er ikke uten grunn Nina Witoszek skriver i sin kommentar i aftenposten
“Etter mitt syn er det tre sentrale oppfinnere av det moderne Norge: Fridtjof Nansen, Bjørnstjerne Bjørnson og Farouk al-Kasim.”.

“Det er viktig å sette mål og man må ikke være redd for å forfølge dem. Tålmodighet og fokus er like vikitg, og derfor er det like viktig å ha kortsiktige mål som langsiktige. Det er realiseringen av de kortsiktige målene som gir deg energi og motivasjon til å nå de langsiktige målene. Samtidig er det viktig å huske at det er arbeidet man skal hele tiden ha fokus på. Brenner man for en sak så er det saken som bør være i fokus og ikke du som person. Vær en god markedsfører og tenk heller på saken enn en selv, det er slik både du og saken blir bemerket. ” forteller al-Kasim oss.

Det ender ikke her
Al-Kasim er 75 år og har ikke tenkt å pensjonere seg med det samme. Hver dag er en stor glede for ham og han jobber med noe han brenner for. I dag bruker han sin erfaring og kunnskap til å rådgi andre nasjoner på hvordan de skal lykkes med sine oljerikdommer.

Kommentarer

kommentarer