Rolllemodeller

Satser på de svake i samfunnet

Satser på de svake i samfunnet

by

Startet karrieren som elleveåring

Det var veldig tilfeldig at jeg havnet i dagligvarebransjen, forteller han. En venn av meg jobbet litt som flaskegutt på den lokale butikken vår, og jeg tok ofte turen innom for å si hei til ham. En dag spurte sjefen der om jeg kunne tenke meg å jobbe der jeg og, så jeg tok med foreldrene mine og skrev kontrakt. Siden jeg kun var elleve år så jobbet jeg selvsagt bare på lørdager. Det at jeg startet så tidlig med å jobbe formet meg, gjorde noe med mentaliteten min og ga meg en meget høy arbeidsmoral.

Klatret på karrierestigen

David passet godt inn i miljøet og fikk vist at han var en arbeidsom og dyktig mann. Dette ble lagt godt merke til og da han ble eldre fikk han flere arbeidstimer og oppgaver. Han gikk fortsatt på skolen og vurderte å bli lærer eller politimann. Planene fikk en brå endring da han som 23-åring fikk et tilbud han ikke kunne si nei til.

– Jeg ble tilbudt å ta over Rema 1000 Rosenhoff, en butikk som nylig var på randen av konkurs. Det var en utfordring jeg bare var nødt til å si ja til. David imponerte og fikk gode resultater i sin nye stilling som kjøpmann, det ble lagt merke til og allerede året etter ble han tilbudt å ta over en ny butikk.

– Butikken lå i Christian Kroghs gate og det var mange utfordringer å møte ved oppstart. Beliggenheten var ikke akkurat vedens beste siden den lå rett ved «nye plata», det var en del tyverier og mange konkurrenter i nærområdet. I tillegg så hadde jeg jo også en butikk fra før av, så i begynnelsen var det ikke akkurat en dans på roser. Men jeg jobbet hardt og sammen med teamet mitt fikk vi butikken til å gå rundt igjen og i fjor gikk den faktisk i pluss for første gang. Ryktene om den dyktige kjøpmannens suksess spredde seg i Rema 1000, og i 2013 fikk David tilbud om å ta over en tredje butikk, Rema 1000 Torggaten.

– Det betydde at jeg måtte si opp på Rosenhoff. Det var ganske tungt å slutte, det var jo tross alt der jeg startet som kjøpmann, men butikken i Torggaten var et steg høyere på karrierestigen med mulighet for flere arbeidsplasser og større utvikling, så jeg følte at det var det mest riktige av meg å gjøre.

Gir mennesker en ny sjanse

Felles for mange av Davids medarbeidere er at de enten har en funksjonshemning eller en trøblete bakgrunn. David har tatt dette valget på grunn av at han selv har opplevd hvordan det er å bli satt i en bås.

– På skolen var jeg ifølge lærerne litt for aktiv, derfor ble jeg plassert i en spesialklasse. Det føltes som et stort nederlag for meg og jeg følte at resten av skolen så ned på oss i den klassen. Men etter hvert som jeg ble kjent med de andre klassekameratene mine så ble jeg ordentlig glad i dem. Det var mange utfordringer i deres hverdag, en hadde CP (Cerebral Parese) og med oss gikk han ikke alene i storefri. Jeg utviklet en enorm respekt for mennesker med funksjonshemninger. De er mennesker på lik linje som alle oss andre, men i arbeidslivet så er det ikke så enkelt for dem, det ser vi også på statistikken, derfor ansetter jeg mange mennesker med enten sykdom eller en trøblete bakgrunn . For eksempel så jobber en av mine beste venner fra spesialklassen her, han har Tourettes syndrom, men fungerer utmerket i butikken likevel. Vi har opplevd mye sammen og han er minst like oppegående som meg. En av mine andre ansatte er tidligere heroinmisbruker, og i dag fungerer han som en enorm ressurs, han er dedikert og motivert som står på, forteller David.

– Butikkene mine går jo også veldig bra, og det hadde de ikke gjort om jeg ikke hadde hatt dyktige ansatte, så det er jo beviset på at utgangspunktet i livet ikke nødvendigvis har noe å si. Jeg er så glad for at jeg har fått muligheten til å være hjelpemiddelet som motiverer medarbeiderne mine til å gjøre sitt aller beste, og at vi sammen får «skuta» til å nå målet, forteller David.

Tøft arbeidsmarked

David 2– Jeg har kommet dit jeg er fordi jeg har jobbet ekstremt hardt, forteller David. Ingenting kommer gratis her i livet og man må jobbe hardt, men jeg mener at uansett hva utgangspunktet er så kan man oppnå det meste i livet. Jeg har jo minoritetsbakgrunn og har et uvanlig etternavn, og jeg vet at mange kan slite med å få seg jobb. En som jobber for meg søkte jobber i åtte år før han endret navnet sitt og fikk jobb hos en annen. Men hos oss betyr ikke navnet hans noe, om han heter Abdullah eller Ola spiller ingen rolle, så lenge han er motivert til å gjøre en god jobb. Han vurderer forresten å skifte tilbake til sitt opprinnelige navn nå , forteller David smilende.

En barmhjertlig samaritan

– Jeg har et motto som jeg gjør alt for å leve opp til, og det er «Har man, så skal man gi». Vi i butikken har samarbeidet med fattighuset og gitt dem en del varer som nettopp har gått forbi Best-før-datoen og lignende feilvarer, som jeg selv også spiser. I fjor arrangerte David og hans ansatte julebord på Maritas Kafe for hjemløse, prostituerte og narkomane.

– Vi stilte opp med mat og julegaver, og sto på for at gjestene skulle ha en fantastisk kveld. Det å kunne glede vanskeligstilte mennesker på denne måten var en øyenåpner for oss. Mange lever med mye i Norge, men fortsatt er det for mange som fortjener et mye mer verdig liv.

Lever for å utvikle mennesker

I tillegg til å være kjøpmann så jobber den ambisiøse 26-åringen også som frivillig fotballtrener.

– Jeg begynte som trener da jeg var 18 år gammel og det var for Skeid rekruttlaget junior, forteller han og viser stolt frem et bilde av han og fotballaget som står inne på kontoret.

– Jeg var kun tre år eldre enn guttene faktisk. Det å trene et lag, utvikle dem og bringe dem til seier gjorde at jeg vokste som person. Jeg ble påvirket til å vise ansvar og ble med ett voksen siden jeg måtte være et forbilde. Guttene på laget mitt betydde veldig mye for meg og jeg har fortsatt kontakt med mange av dem, forteller han. Tidligere i år børstet han støv av sin gamle interesse igjen og ble trener for Grüner fotballag.

– Dette laget består av voksne semiproffe menn i 4.divisjon. Jeg har testet ut om tankegangen og filosofien min fungerer med eldre menn og det har fungert, for på kort tid har vi utviklet oss ekstremt mye. Det er jo faktisk åtte år siden jeg var fotballtrener sist, men jeg startet igjen fordi jeg har en indre drivkraft til å utfordre meg selv og jeg trengte denne impulsen.

david 3– Jeg lever for å utvikle mennesker, uansett hvilket utgangspunkt, gi råd og få dem til å oppnå ting de ikke trodde var mulig. Som fotballtrener så vinner lagene mine mange kamper og som kjøpmann oppnår jeg gode resultater med butikkene; men jeg føler ikke at det er jeg som gjør noe spesielt, derimot gir jeg troen til teamet slik at de igjen kan oppnå våre mål, forteller han. For begge arenaer består av team som jobber mot å nå et mål sammen. Samarbeider man så oppnår vi mye mer, og det fører i sin tur til at alle som deltar får sterk eierskapsfølelse. Jeg kan legge til at vi har veldig lavt sykefravær, både på fotballbanen og i butikkene, og det gjenspeiler at folk trives og at de har noe positivt å gå til.

Vokst opp med mye kjærlighet

David har selv to barn og innrømmer at tiden han har med barna er knapp. Det er selvsagt viktig at den tiden jeg er borte fra dem blir benyttet til noe fint sammen. Jeg har forresten bestandig vært glad i å ha familie rundt meg. Da jeg vokste opp så var vi faktisk åtte stykker som bodde i samme leilighet, men det var så mye kjærlighet mellom de fire veggene at det ikke var noe problem at det var trangt. Naboene var ofte innom og hjemmet vårt var et åpent hus med mye kjærlighet. Jeg føler meg veldig heldig som vokste opp på den måten, og siden jeg opplevde mye omsorg som liten er jeg opptatt av å ta vare på andre og støtte dem om de har det vanskelig. Det er et råd jeg håper andre tar til seg. Da en ansatt hos meg mistet moren sin så tok jeg med ham hjem til barndomshjemmet, slik at min mor og han kunne ta en prat og snakke ut om savn. Moren min måtte jo, i likhet med mange førstegangsinnvandrere, gi slipp på hjem og familie i hjemlandet for å gi oss barna et godt liv her i Norge.

Finner styrke i religion

– Jeg anbefaler alle som vil utvikle seg selv til å finne styrke i enten et forbilde eller religion, råder David. Han er selv troende muslim.

– Det er viktig at man finner støtte i noe, fordi man vet aldri når ting kan rase sammen. Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har, og prøver å aldri noe for gitt. Se bare på Alexander Dale Oen. Han hadde alt, var verdensmester og et forbilde for mange. Og plutselig så dør han og alt han har bygget opp blir borte. David har selv opplevd å miste noen nære.

– Da jeg var yngre så besøkte vi ofte hjemlandet om sommeren. I Iran hadde jeg en fetter som jeg tilbrakte veldig mye tid med, men han døde i en motorsykkelulykke da jeg var 14 år gammel. Det var veldig tøft og han er ofte i tankene mine. Jeg vil nok ikke anbefale ungdommer å skaffe seg en tatovering, men jeg har tatovert navnet hans på brystet over der hjertet banker for at jeg bestandig skal ha et minne om ham. Før vi sier farvel så legger David til at mange av hans ansatte dukker opp på Grüners fotballkamper for å heie. De har nesten blitt en del av laget og jeg vet at spillerne setter stor pris på oppmøtet, ler han.

– På Rema 1000 butikkene mine er vi venner på lik linje som vi er likverdige kollegaer. Og samme om du jobber i kassen, går med søpla eller er vaskemann så ser vi opp til hverandre!

david-34

Kommentarer

kommentarer