Rolllemodeller

Studenten som endte opp med millionkontrakt

Studenten som endte opp med millionkontrakt

by

Jeg møter opp i brenneriveien på Grünerløkka og blir tatt vel imot av den smilende og energiske industri- og produktdesigneren Nima J. Shahinian. Han veileder meg gjennom lokalene hvor det jobbes på spreng for å løse problemstillinger som vil forenkle menneskers liv.

Kreativiteten flyter løst blant de kraftfulle Mac-maskinene, 3D-printeren og en praktisk arbeidsstasjon i hjertet av lokalet som rommer 35 mennesker. Prototyper av nytenkende produkter ligger på tvers, og det føles som om jeg befinner meg i oppfinnerens Mekka.

– Så det er her magien skjer, spør jeg.

– Forhåpentligvis, svarer Nima Shahinian før han viser meg en videosnutt av en kommende konseptbil.

– Det er slikt vi blir inspirert av her i huset, forteller tobarnsfaren. Vi befinner oss i virksomheten Hoos Collective (House of Shahinian Design), et designsenter Nima har startet opp med sin yngre bror Sina.

 

Stikkontakten Flow

For to år siden tok Nima en utfordring fra foreleseren sin. Det som begynte med en liten irritasjon har studenten nå solgt for et ukjent millionbeløp. Vi snakker om stikkontakten Flow, som er formet slik at støpselet finner veien av seg selv til enden av stikkontakten. Den har en form som gjør den lett å bruke for alle, men er også egnet for mennesker med nedsatt finmotorikk eller dårlig syn.

– Det er et veldig enkelt produkt, noe jeg tror er litt av grunnen til at det har tatt av, forklarer Nima.

flow Når jeg gikk inn i prosjektet hadde jeg et annet tankesett enn det veldig mange andre designere har. Alle snakker om å finne en eller annen ide som vil gjøre dem rike. Den største feilen mange gjør er at de leter etter gode ideer. Man må heller fokusere på å lete etter gode problemstillinger, fortsetter Nima, som til daglig studerer en master i produktdesign på fulltid i Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Problemstillingen jeg valgte var ganske tilfeldig, hvordan gjøre det lettere å treffe en stikkontakt.

Det skulle vise seg at det enkle ofte er det beste.

 

Millionavtalen

Nima Shahinian vant prisen for Unge talenter i kategorien «Design for alle» under Designdagene i 2013 med sitt skoleprosjekt.

– Det var først da jeg skjønte at her kan det ligger noe, tenkte Nima.

Han vant prisen på en onsdag, og den påfølgende fredagen ble han invitert til NRK-talkshowet «Lindmo», der han delte plass med blant andre Siv Jensen. Interessen haglet på, advokater tok kontakt og media kastet seg på bølgen.

– Jeg ble ganske tidlig knyttet til advokater, patenteksperter og forretningsmenn. Jeg gikk vel vitende om at det blir solgt snart, men snart strekte ut i tid. Snart ble en måned, to måneder og tilslutt et halvannet år. Det var veldig mye arbeid med å få alt igjennom.

Han kunne enkelt ha gått videre, men tobarnsfaren innså viktigheten av å være tålmodig.

– Man må aldri gi seg. Det er mange som gir seg litt for tidlig, det er ganske utrolig. Jeg får litt vondt av det. Det er mange dyktige folk som bare kaster inn håndklet, og sier nå gidder jeg ikke mer. Hvorfor det? Man må jobbe hardt for å nå målene sine, slår Nima fast.

De signerte kontrakten med det norske selskapet HomeControl AS i oktober, klokken 07.00 på en tirsdag morgen etter lange forhandlinger om juridiske spørsmål om hver minste detalj.

– Juristen hadde med seg en champagneflaske til kontraktsigneringen, og det ble første og siste gangen jeg drikker champagne til frokost, ler Nima. Produktet ble ferdigstilt for noen dager siden, og blir å finne i butikker om omtrent en måneds tid.

– Hvordan føltes det når du fikk vite at du hadde solgt kontrakten?

– Følelsen var veldig spesiell. Det er noe man opplever kanskje en gang i livet. Det er en utrolig rar, litt vemodig skrekkfølelse, faktisk. Det tok en tre-fire dager før det gikk opp for meg. Folk rundt meg var utrolig glade på mine vegne, gratulasjonene haglet inn og kona mi og foreldrene mine var i ekstase. Nesten alle var i ekstase, utenom meg da. Jeg var nesten litt depressiv, forklarer Nima. Han utdyper:

– I ettertid har jeg tenkt over at det er et veldig lite, enkelt produkt, men så ligger det så utrolig mye arbeid bak det. Det blir din baby, på en måte, og så må man gi den fra seg. Jeg tror det kanskje er den samme følelsen som når barna blir voksne og flytter ut. Jeg gruer meg til det hender med døtrene mine, det er ikke noe jeg ser frem til.

– Gledesfølelsen kom ikke før et par uker etterpå. Da innså jeg at vi faktisk hadde gjort noe riktig. Det handlet ikke om pengene, det handlet mer om at man hadde skapt noe som andre ville ha. Det er en veldig spesiell anerkjennelse på at man har gjort noe riktig, presiserer 32-åringen.

 

Produktgeniet

Flow-suksessen har langt i fra satt en demper på arbeidsmoralen hos Nima og HOOS Collective. Han forteller entusiastisk om noen av sine nye og spennende prosjekter. Først ut peker han på en sort og stilig Stiga-kjelke i hjørnet av lokalet. Denne skal bli «verdens raskeste rattkjelke».

– Vi vil vise at det går an å gjøre high-tech racing uten noe drivstoff eller batterier som forurenser miljøet, forklarer Nima.

Videre har kollektivet nettopp ferdigstilt et prosjekt som heter NICARNICA Aviation, som er et flytrafikk-aparat som måler vulkansk aske i luften.

– Husker du det som skjedde i 2009/2010 i Island, da luftrommet ble stengt i store deler av Nord-Europa? Grunnen til at det skjedde var at man ikke oppdaget at vulkanene begynte å leve. Aparatet vårt måler vulkansk aske, slik at man kan omdirigere flytrafikk i god tid. Produktet ble levert til første kunde i Island i juni. Allerede en måned etter oppdaget de vulkansk aske i tide, og la om hele flytrafikken i Europa, smiler Nima stolt.

Temaet er også godt i gang med å utvikle et mekanisk tvangsmiddel for psykiatri i samarbeid med Ahus. Prototypen ligger på en pult litt lenger unna der vi sitter.

– Vi har tatt for oss hvordan pasienter blir spent fast i belter. Den eksisterende løsningen er eldgammel. Vi har tatt hensyn til pasientens sikkerhet, blodsirkulasjon, stive ledd og psykisk helse. Det blir en mer human måte å gjøre det på fremfor å bare binde fast pasienten, forklarer gründeren.

 

Lamborginien

Nima Shahinian bestemte seg allerede i tidlig alder at han ville bli en produktdesigner. Det var hans far og en spesifikk tur til en bilutstilling i ung alder som vekket utforskertrangen i Nima.

– Jeg bestemte meg veldig tidlig for at det var det her jeg ville jobbe med. Jeg var vel en syv-åtte år gammel da tankene havnet i de baner. Jeg har en far som designet biler, og han tok meg med på en bilutstilling hvor de hadde en Lamborgini Countach. Det var en kjempestygg, vulgær bil som alle arabere elsker, sier Nima og bryter ut i latter.

– Det var en veldig rar bil, men den ble utviklet på en tid hvor det ikke var så mange regler med tanke på hvordan biler skulle formes. Jeg spurte faren min om små detaljer som luftinntakene og slikt. Det var jo ikke slik Volvoen vår så ut, tenkte jeg. Da forklarte faren min meg hvordan designere sitter på verkstedet og planlegger. Alle detaljene jeg reagerte på var gjennomtenkt. Jeg fikk en aha-opplevelse og innså at alle de kule produktene jeg likte var konstruert og planlagt av en designer som sitter et sted. Jeg bestemte meg ganske tidlig for å bli en designer, men det skjedde ikke fullt ut før jeg fylte rundt 24-25 år.

Før det skjedde tilbrakte Nima ett år i Afghanistan, omfavnet av kongens uniform. Det skulle vise seg å bli skjebneavgjørende.

 

Krigen i Afghanistan

Drevet av utforskertrang og eventyrlyst tok Nima i 2001 et valg som skulle forandre ham mer enn han var forberedt på. Han dro på seg den norske militæruniformen og befant seg snart i den afghanske hovedstaden som en del av den hurtige reaksjonsstyrken (QRF).

– Når man er ung og skal ut i krig med alt utstyret, kameratskapen, hormonene og adrenalinet føler man seg udødelig og gleder seg enormt til å komme ut i kamp. Det man har trent så mye på og ikke minst nygjerrigheten av hvordan krig virkelig er, men så viser realiteten seg å være noe helt annet. Det er skjebner, død, lidelse og en håpløshet ord ikke kan beskrive, forteller Nima.

Han ville ikke lenger være en del av krigen. Han ville heller følge drømmen sin fra de yngre dager.

– Jeg klarte ikke lenger å forstå hva vi holdt på med. Min holdning endret seg ved at jeg begynte å forstå at det ikke er mulig å tre demokrati nedover hodene på menneskene som bor der. Demokrati skapes gjennom utdanning, ikke krig, deler han mens han i et øyeblikk ser ned på bordet.

– Drømmen om å bli designer var der, men det var først når jeg var i krigen at jeg virkelig bestemte meg. Det var ikke krig jeg ville bruke livet mitt på.

 

Lidenskapen

Livet som en gründer og selvstendig produktdesigner kan både være utfordrende og risikabelt. Nima tenker ofte på karrierevalget han har tatt, men har aldri angret et sekund på valget han tok da han la fra seg krigsstøvlene.

– Uten utfordringer blir man ikke kjent med sine egne grenser. Vi har en del slogans her på huset. En av de tingene vi alltid sier når vi står ovenfor en utfordring er: Mennesker klarte å lande folk på månen på 60-tallet, og så skal ikke vi klare å løse dette problemet i løpet av i morgen? Jeg elsker utfordringer, hevder Nima.

– Det er mange faktorer som motiverer meg. Jeg elsker oppriktig det jeg gjør, virkelig. De dagene jeg jobber med administrative ting som budsjetter og lignende føler jeg at jeg er på jobb. De dagene jeg sitter og kun jobber med form og river meg i håret og blir gal av å ikke klare å finne ut av hvordan jeg skal løse ting, de dagene er jeg virkelig i mitt ess. Å bruke livet mitt på å skape ting er en stor motivasjonsfaktor.

– Jeg bryr meg også om moral og etikk. Jeg tror oppriktig på at designere kan utgjøre en forskjell. For eksempel med dette beltesettet jeg snakket om tidligere. Man har i snitt 10-15 beltelegginger daglig på hvert sykehus i Norge. Dette er menneskeliv vi snakker om, så hvis jeg med mitt tankesett kan gå inn å gjøre det lettere for mennesker å leve, og forbedre produkter som finnes, så føler jeg at jeg på min måte kan bidra for samfunnet, sier Nima.

– Derfor designer vi aldri moteting her i huset. Jeg har for eksempel aldri designet en stol kun for å være vakker. Jeg liker å designe funksjonelle produkter. Små ting kan bidra til å gjøre ting litt lettere folk, forklarer han videre.

 

Mot og ærlighet

– Hva mener du skal til for å lykkes?

Det å ha guts er veldig viktig, man må rett og slett tørre å gjøre noe andre ikke mener er så lurt. Gjennom hele livet mitt har lærere fortalt meg at designeryrket høres veldig ydyllisk ut, men det er ikke noe man kan leve av. Men jeg lever av det nå, sier Nima.

– En annen suksessfaktor for å lykkes er å være ærlig hele veien. Det er veldig vitkig å ikke drive med snusk, og jobbe hardt for målene dine og ikke prøve å ta noen snarveier.

– Jeg mener også at man ikke må bli så høy på seg selv at man ikke klarer å knytte til seg gode folk. Veldig mye av det jeg gjør og får til kommer som et resultat av at jeg har vært flink til å samle gode folk rundt meg. Jeg mingler meg i en krets med folk som er minst like, hvis ikke dyktigere enn meg selv, forteller 32-åringen. Sist men ikke minst, råder han at man aldri må gi opp håpet.

– Stå i det, ta utfordringer med strak arm. Hva er det verste som kan skje? Gå fryktløs inn i ting. Det finnes et uttrykk som heter: «Bare død fisk svømmer i strømmen», sier Nima. Han deler et passende favorittsitat:

– «Creativity is just intelligence having fun» – Albert Einstein.

 

Livserfaringen

Avslutningsvis råder Nima de oppadkommende generasjonen om å velge sine kamper og fokusere sine krefter på å oppnå sine mål og drømmer.

– Mitt budskap til dagens unge, spesielt rettet mot personer med flerkulturell bakgrunn, er choose your battles, sier Nima

–Hvorfor skal man bruke så mye tid på å la folk bestemme hvem du er? Man vil alltid ha rasisme. Man vil alltid ha usikkerhet og frykt knyttet til hvem man er. Jeg føler at det er veldig mange innvandrerungdom, inkludert meg selv da jeg var yngre, som bruker for mye tid og energi på å tenke på den type ting. Det sies at selvironi er den største makt. Blir du kalt for «svarting» på gata, kan du svare «ja, det helt riktig». Da kommer ikke neste argument, for å si det sånn. Man må velge sine kamper, og min kamp har vært å få til ting, sier Nima avslutningsvis

Kommentarer

kommentarer

Related Høgskolen i Oslo og Akershus Articles

Similar Posts From Høgskolen i Oslo og Akershus Category