Rolllemodeller

Verden trenger nysgjerrige mennesker

Verden trenger nysgjerrige mennesker

by

En av de viktigste egenskapene han vektlegger i næringslivet er nysgjerrighet.

– Helt fra jeg var liten elsket jeg å plukke ting ifra hverandre. Jeg gikk rundt med et skrujern og åpnet alt jeg kom over av elektronikk for å se hvordan det så ut inni for så å sette det sammen igjen. Det var ikke alltid det jeg hadde skrudd fra hverandre, fungerte når det var satt sammen igjen for å si det sånn.

Som tiåring klarte Israr å sette fyr på PCen til sin far da han skulle prøve å installere CD-rom og lydkort.

– Men jeg er en sånn type person som evner å se motstand og fiasko som en læringssak, som en måte å vokse på. Så vet du hva jeg lærte av det? Å prøve igjen, smiler Khan bredt.

Gjorde lynkarriere innen flere store bedrifter

Å vokse har han virkelig gjort. Khan har i en alder av 30 år allerede rukket å legge bak seg lynkarrierer i blant annet Capgemini og DNB, i sistnevnte begynte han som fagleder for digitalisering, før han ganske så raskt ble Senior Vice President i selskapet. I dag er han Digitaldirektør i marked.no. Det var dog ikke dit han i utgangspunktet var på vei da han uteksaminerte fra videregående skole i Oslo.

– Jeg kommer fra en familie der folk gjerne vil at du skal bli advokat, lege, ingeniør eller pilot. Da jeg valgte medier og kommunikasjon på videregående var det ikke helt veien foreldrene helst ville sett meg på, ler han.

Khan hadde en stor forkjærlighet for det kreative og grafiske og begynte raskt å jobbe som freelancer med grafisk design, men så stod verneplikten og banket på døra hans. Ettersom han er en mann som liker å gjøre ting ordentlig når det først skal gjøres, søkte han seg like gjerne inn på Befalsskolen.

– I Forsvaret fikk jeg muligheten til å tjenestegjøre, samtidig som jeg kunne kombinere lidenskapen for teknologi og få en Forsvarsutdannelse. Utdannelsen ledet meg til en rolle som operasjonsoffiser for først 339. skvadronen og deretter 337. skvadronen – hvor jeg arbeidet med å planlegge og bistå helikopteroppdragene våre ved hjelp av digitale verktøy. I tillegg til Befalsskolen fikk jeg muligheten til å ta høgskoleutdanning innen organisasjon og ledelse, noe som har kommet godt med.

Da Khan var ferdig i Forsvaret var planen å gå tilbake til design for det var det han brant for.

– I Forsvaret så frilanset jeg og arbeidet med kunder i Oslo som jeg lagde annonsedesign for.
Jeg ble mektig stolt de gangene jeg pendla fra Nord-Norge til Oslo og kunne se plakater som jeg selv hadde skapt henge inne på togstasjonene, en ganske så morsom opplevelse for en ung gutt.

Veien videre var derfor ment til å gå gjennom Westerdals, men årene i Forsvaret minnet ham på at det var teknologi som var hans store lidenskap og at design var mer en hobby. Khan valgte heller å dyrke den underliggende lidenskapen som var teknologi og begynte på ingeniørstudiet.

– Jeg tok en helomvending og havnet på Høgskolen i Oslo, men også der måtte jeg ta en liten tvist for jeg hadde jo ikke all realfagskompetansen som trengtes for opptak til ingeniør siden jeg hadde gått Media og Kommunikasjon på videregående. Valget lå da mellom et forkurs på ett år, eller å kjøre et ekstrem intensivt løp over sommerferien som het tre-terminsordning for å ta igjen matte og fysikk. Valget for meg var enkelt, ofre ferie og kvelder for å kunne påbegynne utdannelsen uten å måtte vente et år.

Med i historien hører det også med at Khan senere valgte en retning innenfor informatikk grunnet interessen for teknologi og programmering i stedet for dataingeniør. Khan fikk seg samtidig en heltidsjobb i Microsoft og kanskje av de mer interessante observasjonene, er at Khan på tross av heltidsjobb – likevel gikk ut fra Høgskolen med nesten bare A-er.

– Jeg har vært heldig med mitt sinn, fordi jeg er genuint interessert i det jeg gjør og er nysgjerrig, og da kommer de gode karakterene som regel av seg selv.

Forstå verdikjedene

– Jeg har en kreativ bakgrunn, en ledelsesbakgrunn som både er praktisk og teoretisk i tillegg til en teknologibakgrunn. Da jeg skulle ha jobb etter høgskolen, var det viktig for meg å velge en organisasjon basert på menneskene som jobber der. På den tiden hadde jeg flere gode bekjente og venner som hadde jobbet i Capgemini og arbeidet med Microsoft-teknologi som var veldig fornøyd og derfor bestemte jeg meg for å gå i dialog med dem, forklarer han.

Han beskriver seg selv som ivrig, og ville derfor være sikker på at han kom inn i et selskap hvor han kunne få muligheten til å bli utfordret og utvikle seg.

– Jeg skjønte at jeg kunne få oppfylt behovet mitt om forskjellig erfaring innen forskjellige felt hos Capgemini. Det kan ofte være en utfordring i en tradisjonell organisasjon at du jobber mye med det samme, men her kunne jeg jobbe med alt fra bank og finans til offentlig sektor, høgskoler osv. i samme selskap. Det passet meg veldig bra.

Da han først var innenfor Capgemini begynte karrieren å skyte fart. De skjønte fort at de hadde å gjøre med en som i utgangspunktet egentlig bare skulle være en utvikler, men som viste evne til å ta tak i og gjøre ting på langt mer perifere områder enn det han var satt til.

– Jeg er en sånn typisk person som alltid blir sittende igjen etter de andre har dratt fordi jeg synes ting er spennende og vil lære mer. Verdikjedene i det som driver ting i prosjektet, i teknologien og i selskapene lærer du ikke ved å kun gjøre det du er satt til å jobbe med. Du er nødt til å gå langt utover dine arbeidsoppgaver for å forstå det, sier han. I tillegg legger jeg i den innsatsen kun for min egen del, for å forstå hva jeg arbeider med. Så jeg ble nok ganske så overrasket når jeg innen tre måneder i Capgemini ble månedens konsulent, fordi hensikten med innsatsen var på ingen måte å bli hverken nominert eller bli lagt merke til.

På spørsmål om hva som er formelen på å få til det han har gjort, er ikke Khan sen med å svare.

– Nysgjerrighet og en genuin interesse for det du driver med er formelen. Jeg gikk fra konsulent til teamleder i et av Norges største utviklingsprosjekt i løpet av seks måneder. Og i løpet av ni eller ti måneder ble jeg seniorkonsulent. Det er ekstremt raskt, men det kommer av at jeg hele tiden er interessert i alt som foregår. Nysgjerrigheten min gjorde at jeg fikk en veldig stor forståelse for hvordan ting hang sammen i teknologien og prosessene vi skulle digitalisere. Det er den samme evnen jeg bruker og har brukt videre i livet også for å kunne forstå verdikjedene andre steder også om det så er organisasjon, prosesser, eller teknologi.

– Jeg nekter å tro at du kan gjøre en god jobb ved å bare konsentrere deg om det du skal gjøre. Du må gå langt utover din bredde og gode ledere er de som evner å forstå kompleksiteten i verdikjeden i hele organisasjonen på tvers.

Ikke vær redd for å bytte retning

Det er mange som kan si at Khan har skiftet mye retning fra å være kreativ til å være i Forsvaret til å drive med teknologi, men for ham så er det en rød tråd i alt sammen.

– For meg har den røde tråden hele tiden vært skape noe konkret med teknologi, uavhengig om det er for å skape noe kreativt, for å bygge organisasjoner eller om det er for å skape en applikasjon.

– Mennesker låser seg ofte med tanke på karriere og retning, men om du trodde du skulle bli ingeniør, men endte med å starte en bar, kan det godt hende det er en og samme ting. Det som drev deg var et ønske om å skape noe, noe du gjør som ingeniør. Hvis du da skaper bar, har kanskje oppfylt det samme behovet, så spørsmålet er bare hvordan du realiserer det, mener han.

– Folk skal ikke være så redde for å skifte retning. Mange dyktige ledere og mennesker i næringslivet har gjort dette, men for dem handler det ikke om at de har endret det som driver dem, det handler om at de har byttet måten de realiserer det på.

Etter flere år i Capgemini hvor han var innom roller som blant annet utvikler, teamleder, teknisk arkitekt, løsningsarkitekt og funksjonell arkitekt, gikk han over til å skape en egen Experience Design avdeling i konsulentselskapet som arbeidet mer strategisk for kundene sine. En avdeling som høstet både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og meritter for prosjektene de leverte. Khan ble i løpet av tiden både årets konsulent og blant E24 Topp 100 ledertalenter før han valgte å gå over til DNB fordi han ønsket nye utfordringer.

– DNB la ut en del stillinger innenfor forskjellige områder og det var egentlig ingen av de som var interessante. Det endte med at jeg sendte en LinkedIn melding til en av de som var oppgitt som kontaktperson og sa at her er min profil, ta en titt – og etter noen runder ville de gjerne ha meg i DNB.

Khan ble ikke mer enn ett år i DNB, men på den tiden rakk han å utføre en hel del.

– Jeg var der ganske kort tid dessverre – men det var en interessant karriere. Jeg begynte som fagleder for digitalisering på tvers av personmarkedet, bedriftsmarkedet og storkunder og det var jo flere omorganiseringer underveis mens jeg var der. Etter tre eller fire måneder fikk jeg et større ansvar for Personmarkedet innenfor innovasjon, IT og operations, med tilhørende opprykk. Det kan vel gjerne kalles en lynkarriere, og de fleste vil vel stusse på at jeg valgte å slutte etter en såpass rask stigning, men jeg fikk en sjanse til å være med på å bygge opp et nytt selskap, noe jeg ikke kunne si nei til.

Før DNB hadde Khan også vært innom Microsoft og Capgemini. Han forteller at overgangen til DNB var litt interessant.

– Det var en interessant opplevelse å begynne i DNB når du har erfaring fra ganske tunge og store globale organisasjoner slik som Microsoft og Capgemini. Sammenlignet med disse – er DNB en mindre og mer lettbent organisasjon, samtidig kan det være utfordrende å formidle den erfaringen og forståelsen til ansatte som allerede er i DNB. Man får et litt annerledes syn på ting av å arbeide i virkelig store organisasjoner, poengterer han.

Men altså etter ett år skjedde det en del endringer i bankverdenen og Khan bestemte seg for å gripe en ny mulighet til å utvikle seg.

– Et lite oppstartselskap hadde drevet å banket på døra mi et par ganger og selskapet het på den tiden Rapide AS, som var dekknavnet for det som senere skulle bli marked.no, dagligvarehandel på nett. Rollen jeg gikk inn i var digitaldirektør og jeg fikk muligheten til å være med på å revolusjonere måten dagligvarer omsettes for i Norge.

Sett deg store mål

Khan forteller at det å være digitaldirektør i utgangspunktet er en ganske bred tittel. Det handler om å både sikre at teknologien man har i dag blir benyttet på best mulig måte – samtidig handler det om å se utad og se hva er det som finnes av nye forretningsmodeller, trender, tjenester og teknologi som man bør investere i for å sikre at man er levedyktig også i morgen.

– Jobben min innebærer alt fra hvordan skal vi håndtere digital markedsføring, tenke nye forretningsmodeller, ta i bruk de nye mulighetene som finnes i teknologi til hvordan vi skal distribuere dette ut til kundene våre, så ja det er veldig mye. Vi er jo et gründerselskap og da gjør du alt. Alle fra administrerende direktør til mannen på lageret er «doers» – så vi har en enorm entrepreneurial spirit hvor alle bidrar alle steder, på godt og vondt.

På under ett år har selskapet vokst fra å være fire til 100 ansatte og gått fra null til mange, mange millioner i omsetning og de gir seg ikke der.

– Vi har både budsjetter og målsetning om å nå milliardomsetning i løpet av relativ kort tid – selv om vi ser at det har vært vanskeligere enn forventet. En av kategoridirektørene våre har et godt utsagn: Du må tørre å sikte mot mars for i verste fall så må du lande på månen. Gjør du ikke det så kommer du deg ikke av jorda en gang.

– Du må kvitte deg med hele boksen

Det å få seg jobb har ikke vært noen utfordring for Khan, men han ser at mange nyutdannede har vanskelig for å komme inn på arbeidsmarkedet om dagen. Khans beste råd er å gjøre en solid innsats fra starten av og vise at du er nysgjerrig.

– Middelmådighet er ikke godt nok om du skal lykkes. Du må ha ganske høye standarder for deg selv, og gjerne tenke nytt! Da holder det ikke å tenke utenfor boksen, en må kvitte seg med hele boksen som jeg pleier å si. Det krever mye innsats, viljestyrke og vågemot. Har du ikke gått utover det som bare er godt nok, kan du nok dessverre risikere å havne nederst i bunken uansett om du heter Ali eller Anders.

– Men alle skal ikke nødvendigvis revolusjonere verden, selv om jeg har veldig lyst til å gjøre det. Du må til syvende og sist gjøre noe du selv føler er givende, men jeg har lyst til å skape noe som utgjør en forskjell. Det er den store drømmen, legger han til.

Følger magefølelsen

Khan mener det er veldig viktig å skille mellom vågemot og det å være dumdristig. Selv følger han ofte magefølelsen i mange situasjoner.

– Magefølelsen må man virkelig ikke undervurdere. Den er ofte skapt av et sammensurium av erfaringer og kompetanse du har opparbeidet deg gjennom mange år – og gir en rask indikasjon på om det du står overfor er riktig eller galt.

– Og ha i bakhodet at dumdristighet er ikke det samme som vågemot. Det er to vidt forskjellige ting. Er du dumdristig tar du ikke hensyn til risikoen, mens med vågemot har du en formening om konsekvensene og risikoen av valgene du tar. Ta kloke og velkalkulerte valg, men tør å satse.

Hardt arbeid gir avkastning

Selv om det kan være et tøft arbeidsmarked har ikke Khan opplevd hverken å bli diskriminert for navnet sitt eller andre former for hverdagsrasisme. Han tror det har mye med personligheten hans å gjøre.

– Jeg har ikke følt at navnet mitt har medført noe negativt, heller tvert imot. Men igjen, jeg har ikke opplevd hverdagsrasisme heller. Jeg tror det har noe med personlighet å gjøre og hvordan du oppfattes. Jeg vil jo si at det eneste rådet jeg har som er veldig konkret er hardt arbeid gir avkastning. Du får ingen ting gratis, uansett bakgrunn. Du må virkelig stå på for det. Så kan det hende man i etterkant opplever motgang som man føler er urettferdig. Ved disse tilfellene tror jeg det er viktig å peke tre ganger på seg selv først for å forstå om en selv er rotårsaken.

Men det har ikke alltid vært medvind for Khan heller. Det tar han likevel med godt mot.

– De viktigste tingene jeg har lært av motgang handler litt om den følelse av avmakt du får når du feiler eller føler du stagnerer. Du mener du har gjort alt riktig og så går det likevel ikke din vei. Det er da din karakter vises, om du evner å omstille deg den nye realiteten, jobbe deg gjennom det, tar en stop-loss eller begynner med noe annet. Ved alle disse tilfellene, vil jeg si du velger å lære av det som har skjedd og tar et aktivt valg. Dessverre tror jeg mange velger å gi opp helt – tror at de selv, personlig har feilet og går på en mental eller selvtillitsknekk i stedet for å se på det som en erfaring.

Et ja-menneske som leverer

Det å være et ja-menneske er noe Khan ser på som en viktig egenskap for å nå målene sine. Det er en av måtene han tilegner seg mest mulig kunnskap og muligheter på.

– Det handler om å tørre å stikke seg ut, og som ja-menneske gjør du det. Men du må levere. Ved å være en ja-person skaper du en forventning du må opprettholde og ivareta. Gjør du dette – vil du få roller og muligheter som ikke andre får fordi folk oppfatter deg som en bidragsyter og du blir fort en nøkkelressurs. Likevel – må du klare å kontrollere mengden arbeidsoppgaver du drar på deg, det er ikke noe vits om du brenner deg ut eller blir oppfattet som upålitelig.

– Jeg vil vel egentlig bare konkludere med å si at du har alle forutsetninger for å lykkes, men ofte vil du oppleve mer motgang enn det du regner med og der er det mye å lære både profesjonelt og privat. Hvis du kan se motgangen din som viktig lærdom og bruke det som drivstoff for å komme videre, da vil du nå langt, avslutter Khan.

Kommentarer

kommentarer