Mani Hussaini ble til stående applaus valgt til leder i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) den 19. oktober 2014. 27-åringen, som til daglig er en masterstudent innen teknologi, innovasjon og kunnskap, kom til Norge som flyktning fra Syria da han var 12 år gammel.
– Faren min politisk aktiv og var kritisk mot regimet, noe som er ulovlig i Syria. Han var forfatter, journalist og politiker, tre ting man egentlig ikke skal være. En dag ble han tatt, og da ble vi tvunget til å forlate landet, deler Mani.
Familien bodde på asylmottak i Sverige i ett år før de rømte videre til Norge og flyttet mellom forskjellige mottak, før de tilslutt fikk opphold og endte opp i Romerike.
Hussaini entret først politikkverden etter å ha blitt invitert til et blindt møte i Jessheim, der tematikken blant annet handlet om kampen mot rasisme.
– Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk til politikk, samtidig som jeg mente det var mye urettferdighet i verden. Etter det møtet fikk jeg en åpenbaring om at ungdommen ble tatt på alvor og ble lyttet til, og at det var mulig å få gjennomslag for de sakene man brenner for.
Ombudsmannen
Flere år senere har Hussaini gått gradene og er leder for Norges største ungdomsparti. Han beskriver både valgdagen og ukene etter som «overveldende», og hadde ikke forventet at nyheten skulle bringe med så mye oppmerksomhet som den gjorde.
– Den dagen det ble kjent at jeg skulle bli valgt hadde jeg egentlig planer om å dra på trening. Jeg tenkte kanskje min lokalavis ringer meg, kanskje ikke. Plutselig var det en enorm oppmerksomhet rundt det hele, og jeg fikk hundrevis av gode tilbakemeldinger. Oppmerksomheten var overveldende, men det ga meg også enorm motivasjon til å ta fatt på det viktige vervet, forteller Mani.
Hvordan ser en typisk arbeidshverdag for deg ut?
– En typisk arbeidshverdag finnes ikke hos meg. Det er en veldig varierert arbeidshverdag. Vi holder på fra morgen til kveld, så og si. Hvis man ønsker et A4-liv så er nok ikke politikk den optimale veien å gå. Det skjer hele tiden ting underveis, så man må følge med og være på vakt. Man skal være en ombudsmann for folket, være delaktig i debatter og kjempe for den politikken AUF står for, avslører Mani.
Som en politiker er Hussaini blant annet opptatt av de menneskeskapte klimaendringene, like muligheter, gratis utdannelse og verdensfred.
– Vi er den første generasjonen som ser effekten av de menneskeskapte klimaendringene, og vi er nok den siste generasjonen som kan gjøre noe med det, sier Mani. Han har en ambisiøs drøm om å avskaffe fattigdom og krig i verden.
– Det høres kanskje litt barnslig ut, men om man ikke våger å drømme om det vil man heller ikke klare å komme seg dit, fastslår han.
Lærerfremtid?
Selv om Hussaini er en oppadkommende stjerne i det politiske Norge, har han ikke bundet fremtiden sin helt enda. Han går en mastergrad innen teknologi, innovasjon og kunnskap på Universitet i Oslo, og forklarer at han en dag kanskje kunne tenke seg å bli en lærer.
– Læreryrket er noe jeg setter veldig høyt. Gjennom mitt liv har mennesker som har betydd mye for meg og satt sine preg ofte vært lærere. Jeg har prøvd meg noen timer som lærer, og jeg liker det veldig godt. Man kan snakke, diskutere, være et forbilde og påvirke menneskers liv. Så det å være en lærer er noe som er attraktivt for meg, forklarer Mani.
– Norge er mulighetenes land, så du kan nesten velge å vrake utifra det du ønsker å jobbe med, legger 27-åringen til.
Hvilke råd kan du gi til dagens studenter?
– Du må ikke tenke at livet går under dersom du ombestemmer deg eller gjør en tabbe. Man er alltid på jakt etter mer kunnskap. Samtidig må man satse og arbeide hardt når du først har valgt en retning. Det er også viktig å ikke drukne seg selv i pensum. En del av det å være student handler også om å bli kjent med sine omgivelser, få seg venner og være aktiv i organisasjoner.
– Personlig ville jeg heller ha foretrukket å ansette en som har vært aktiv innenfor et miljø fremfor en som kun har gode akademiske resultater. Det finnes sikkert mange selskaper som ansetter mennesker kun basert på karakterer, men jeg ville ikke har gjort det, fortsetter Mani.
Er det noen mennesker som har inspirert deg i ditt liv?
– Det er veldig mange mennesker som har inspirert meg og er idag forbilder. Om jeg skal peke ut en, vil jeg si Nelson Mandela. Han var en helt, en stor leder og satt i fengsel i 27 år. Man skulle tro han at han ønsket å ta hevn når han slapp ut av fengsel, men han gjorde ikke det. Han søkte heller forsoning, ble valgt til president og ga seg etter en periode for å gi muligheten til noen andre. Det var noe helt nytt i hele Afrika på den tiden. Han brukte sine siste leveår på å kjempe for de aller fattigste og var aktiv i kampen mot HIV/Aids. Han er det nærmeste du kommer et praktmenneske, sier Mani.
– Han er min inspirasjonskilde. Når jeg tenker at jeg har det hardt, tenker jeg at Mandela hadde det en million ganger verrre. Men han ga aldri opp.
Mani deler avslutningsvis et favorittsitat fra nettopp Nelson Mandela.
– “No one is born hating another person because of the color of his skin, or his background, or his religion. People learn to hate, and if they can learn to hate, they can be taught to love, for love comes more naturally to the human heart than its opposite.”
FOTO: KATARINA THEIS-HAUGAN / NRK
