25-år gamle Qasim Bhatti er oppvokst på Oppsal i Oslo. Han fullførte jussutdannelsen i fjor, og fikk umiddelbart jobb i Oslo kemnerkontor. Han driver samtidig et eget selskap ved navn Q-hjelp, der han tilbyr rettshjelp og rådgivning for andre.
– Jeg har lagt det opp slik at jeg prioriterer Q-hjelp til den grad jeg takler det selv. Det viktigste for meg er at kunden får en god sak, og at jeg ikke bare tar på meg masse saker som jeg ikke har tid til å følge opp. Jeg føler at jeg har klart å holde den balansen på en god måte, forteller juristen.
Qasim vurderte å følge guttedrømmen ved å bli pilot, men bestemte seg for at det ikke var aktuelt som følge av den daværende finanskrisen.
– Da jeg ble ferdig med videregående var vi midt under finanskrisen, så jeg tenkte at det ikke var det beste markedet å binde fremtiden min i. Da tenkte jeg på andrevalget mitt; som var juss. Jeg har alltid hatt interesse for samfunnsproblematikk og politikk, også hadde jeg sett på mange showbox filmer og serier der advokatyrket virket spennende. I Norge må man imidlertid være litt mer objektiv og følge prosedyren fremfor slik det blir fremstilt i amerikanske serier, smiler Qasim.
– Man er heller ikke bundet til ett felt med en jussutdannelse, du kan velge mellom å jobbe som for eksempel jurist, advokat, politifullmektig, aktor, dommer eller mange andre offentlige stillinger. Jeg tenkte det var best å ha en utdannelse man kan bruke til mangt, fortsetter Qasim.
– Skap et nettverk og meld deg inn i frivillige verv
Qasim hadde allerede jobbet i Oslo Kemnerkontor som en kundekonsulent i fem år, før han fikk jobben som jurist.
– Det er veldig viktig å skape et nettverk tidlig i studiet, da blir det mye lettere å få seg jobb når du er ferdig. Jeg trives veldig godt ved Oslo kemnerkontor, som lar meg jobbe med oppgavene jeg trives best med. Du har en variert arbeidsdag, og jobber sjeldent med de samme tingene.
25-åringen motiveres av å jobbe med ulike type mennesker og selskaper, samt en variert arbeidsdag. Vi spør han om hvordan han opplevde jusstudiet:
– Om man skal velge jusstudiet må man være forberedt på å lese en del. Ved eksamensperiodene blir det mange timer på lesesalen. Da må du ofre litt av fritiden din, det er mye å komme seg igjennom. Du må være glad i å både lese og skrive, det er en del lange skriveoppgaver og drøftelser. Du må ha evnen til å se saker fra to sider, både for og imot, deler han.
Han understreker at det er viktig å skape et sosialt nettverk og vurdere å melde seg i friville verv, noe som kan bidra til å friske opp CV’n.
– Jeg anbefaler ferske studenter å komme raskt i kontakt med andre medstudenter. I jusstudiet er det fortsatt slik at det er et skille mellom øst og vest, samtidig som det for noen kan være litt vanskelig å komme seg inn i gjengen med andre etnisk-norske personer. Du må være villig til å gi mye av deg selv. Samtidig er det viktig å ha frivillige verv.
Selv hadde Qasim verv som meddommer i Oslo tingrett, samtidig som han var nestleder i Minojur, en organisasjon for jusstudenter med minoritetsbakgrunn.
Ønsker å bevise at personer med minoritetsbakgrunn også kan lykkes
Juristen har en indre motivasjon og brenner for advokatyrket.
– Jeg har lyst til å vise at vi med minoritetsbakgrunn også har mulighet til å nå langt, og at det ikke bare er negative ting vi holder på med. Jeg jobber best når jeg er i en motbakke, når noen mener at jeg ikke klarer noe får jeg lyst til å bevise det motsatte, forteller Qasim.
– Det viktigste er at man ikke gir opp. Hvis man ønsker noe må man bare gå for det. Norge er et land der alt er mulig, uansett hva det enn måtte være. Det kan ta litt tid, men du kommer deg gjennom det. Det er heller ikke slik at om du velger et jusstudiet, så må du være en jurist. Bjørn Kjos er for eksempel en jurist, men han er også en pilot og en forretningsmann. Man har alltid mange muligheter, avslutter Qasim.
