Tøff start i Norge
– Jeg har bestandig vært opptatt av å hjelpe andre, det er meningen med livet, forteller den travle helsearbeideren til ambisjoner.no
Omsorgen og medfølelsen for menneskene rundt henne startet i veldig tidlig alder.
– Jeg flyttet fra Pakistan til Norge med familien min da jeg var kun syv år gammel. Året etter døde dessverre faren min og mamma var alene med meg og de tre søsknene mine. Moren min kunne ikke norsk, og på den tiden var det ikke mange pakistanske rundt i nærområdet som kunne ønske oss velkommen og hjelpe til med integreringen.
Den tøffe lille jenta
Moren til Saeeda var avhengig av sosialstøtte og den lille jenta var ofte med henne på sosialkontoret.
– Det var jeg som måtte følge opp og ha ansvar for søsknene mine. Hvis jeg hadde lekseproblemer så var det ingen som kunne hjelpe meg hjemme, og det var en del ord jeg slet med. Men før jeg i det hele tatt fikk satt meg ned med skolearbeid så måtte jeg lage mat og rydde, så lekser var det siste jeg gjorde. Jeg hadde en eldre bror, men kulturmessig så ble det mer naturlig at jeg ble «reserveforelder» siden jeg var jente.
Saeeda ble veldig sikker på at hun som voksen så skulle hun greie å forsørge og ta vare på familien sin.
– Jeg ble veldig fort voksen siden jeg var den som hadde ansvaret for å følge opp mine yngre søsken. Da de begynte på skolen så var det jeg som måtte hjelpe dem med leksene. Og på den tiden så var ikke internett så tilgjengelig som nå, forteller hun.
Where there is a will there is a way
Saeeda ville ha en karriere innen helse, og etter en prat med en rådgiver så startet hun på helsesekretærutdannelse. Rett etter skolegangen giftet hun seg og fikk to barn.
Studiet innebar praksisjobbing på det siste året og Saeeda ble plassert på kassekontoret til Oslo legevakt.
– De var fornøyde med meg der og jeg fikk komme tilbake til fast stilling på røntgen etter at studiet var ferdig. Det var en hektisk jobb der jeg var mye i bevegelse og jeg elsket det.
Da Saeeda fikk sitt tredje barn innså hun at hun ikke hadde mulighet til å jobbe fulltid, siden det var viktig for henne å følge opp alle barna hennes mens de var små. Hun skiftet bransje og fikk en ny jobb som lærervikar på Rommen ungdomsskole.
–Det var en jobb der jeg måtte være tøff og streng, siden det var en vanskelig klasse, men jeg trivdes der og elevene respekterte meg.
Men det var en karriere innen helse som var Saeedas kall, og i 2010 sluttet hun som lærer til fordel for en stilling på avdeling for gastrokirurgi på Akershus universitetssykehus (Ahus).
– Den første tiden var veldig hektisk, forteller hun.
Det var en bratt læringskurve og jeg jobbet mye selvstendig. Det var faktisk veldig spennende å måtte løse ting på egenhånd. Det sitter jo bedre i hodet når du selv må ringe rundt for å finne løsningen på et problem.
– Jeg er et arbeidsmenneske, og er fornøyd med å jobbe mye, selv om det ble hektisk med fulltidsjobb og tre barn hjemme, forteller hun.
På hjemmebane har hun møtt motstand ved at to av barna har vært på sykehus over lengre perioder. Tross dette har hun ikke latt seg stoppe.
Videreutdanning på BI
Etter å ha jobbet som helsesekretær i to år så ville Saeeda utvide horisonten og startet på Helse og administrasjonsutdanning.
– Fra å være en sekretær vil jeg nå videreutvikle meg innen helseledelse da dette er en spennende karriere. Jeg ville lære mer om selve sykehuset og hvordan oppsettet fungerer fra bunnen av. Gjennom studie lærte jeg veldig mye og fikk et godt innblikk i hvordan avdelingene samarbeider. Det gjorde at jeg fikk et mer helhetlig bilde av foretaket og det har vært utrolig spennende å få være med i prosessen til å bidra med at systemet kan bli bedre. Vi var gjennom mange forskjellige sykehus og jeg fikk testet ut flere avdelinger, forteller hun.
Nå har Saeeda satt seg på skolebenken igjen.
– Jeg skal videreutdanne meg innen helseledelse på BI, forteller hun.
Med mange baller i luften så vet hun erfaringsmessig at det kommer til å bli hektisk med mer studier, tre barn og full jobb.
– Men jeg er en person som er avhengig av å bygge meg oppover litt etter litt og jeg trenger nye impulser. Jeg har får god støtte av mannen min, kollegaer og venner. De motiverer meg i travle tider og gjør meg bedre. Det er jeg evig takknemlig for, forteller hun.
Fremtiden
– Målet mitt er å bli flinkere til å motivere mine medarbeidere til å utvikle seg målrettet og følge med på utviklingen. Jeg har en drøm om å jobbe innenfor ledelse i fremtiden, og jeg skal selvsagt være en leder som gir sine medarbeidere selvtillit og mestringstro. Nye utfordringer og nye former for organisering krever nye lederroller, og jeg gleder meg til å bevege meg fremover i «lederretningen», avslutter hun.
Etter denne artikkelen ble skrevet har Saeeda tiltrådd i en ny stilling ved Akershus universitetssykehus; Merkantil med utvidet funksjon “stedfortreder for merkantil seksjonsleder”.
