– Vi mennesker må lære oss å sette seg inn i andres situasjoner og forstå hverandre, forteller Hina Qazi.
-Med det jeg har lært i løpet av livet så vil jeg være en brobygger mellom kulturer.
Jeg møter den fargerike jenta på Bjørknes Høyskole der hun går tredje året av bachelorgraden i freds- og konfliktstudier. For tiden har hun et internship på Integrering og Mangfoldsdirektoratet (IMDI), i kompetanseteamet for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Med en karisma som fyller klasserommet er det ingen tvil om at dette er en dame med ben i nesen.
– Jeg følte at det å jobbe med humanitært arbeid var et kall, og at det er mitt menneskelige ansvar å bidra til å hjelpe mennesker rundt meg, forteller Hina. I løpet av sine tretti år på jorden så har hun hamstret opp mye livserfaring.
–Jeg begynte å reise rundt da jeg var 16 år gammel, samtidig som jeg jobbet i restaurantbransjen, forteller hun.
– I tillegg til reising og arbeid så jobbet jeg også blant annet frivillig i Røde kors og Ungdom mot Narkotika. Jeg visste hele tiden hvilken retning jeg ville gå i arbeidslivet, men jeg ville bli moden før jeg ga meg i kast med studier. Jeg er også av den oppfatningen av at hvis du skal kunne jobbe med andre og hjelpe dem så skal du faktisk ha god peiling på hva du driver med. Det er viktig å være sikker på at du kan klare oppgaven, og det å reise gjorde meg såpass trygg på meg selv til at jeg ble sikker på at jeg kom til takle det store ansvaret det er å hjelpe andre.
Den ambisiøse jenta reiste blant annet gjennom Malaysia, Thailand, Pakistan og Tanzania.
– Det er noe med Asia som tiltaler meg veldig, forteller hun. Det var viktig for meg å reise og se ting slik at jeg kunne forstå hva jeg skulle prate om i fremtiden. Så da jeg startet på studier som 28 åring så var jeg helt sikker på at jeg hadde nok kjøtt på bena. Noen kan kanskje synes at det er for sent å starte på studier i den alderen, men jeg har bestandig gjort det jeg føler for og gått mine egne veier uten å bekymre over hva andre tenker og mener.
– Jeg valgte å studere på Bjørknes Høyskole fordi bachelorgraden virket uhyre interessante, og det viste seg at det var et klokt valg. Vi blir også satt til å skrive essays for å bli flinke på språk og jeg føler at jeg har vokst og blitt sterkere psykisk i løpet av utdanningen.
– Det er viktig å tenke utenfor boksen og gå sine egne veier, forteller Hina. Det er internshipet jeg har nå fantes faktisk heller ikke i Integrering og mangfoldsdirektoratet , men jeg tok sjansen, ringte dit og ba om å få prøve meg. Jeg måtte igjennom et intervju, og det var flere forskjellige direktorater i kompetanseteamet som måtte godkjenne meg før jeg fikk lov til å være intern i teamet.
Ved siden av studier så er Hina fortsatt svært engasjert i frivillig arbeid, – Jeg har en ekstremt empatisk side og har en utrolig stor sans for rettferdighet og empati. Da er man jo nesten nødt til å jobbe for mer rettferdighet i verden, forteller hun. Jeg har bestandig visst at jeg var som skapt til å jobbe med å hjelpe andre.
Studietiden er snart over, så Hina er både på jobb og masterstudiesøk for tiden.
–Får jeg jobb så vil jeg kombinere med videre masterstudier i Norge, og får jeg ikke jobb så er planen masterstudier i London, forteller hun. Og den ambisiøse jenta har mange planer for fremtiden. Med sitt store engasjement for rettferdighet så er menneskerettigheter noe som ligger hennes hjerte og karriereplan nært. Human Rights Watch har vært på skolen og holdt foredrag, det var utrolig inspirerende å delta og det hadde vært en drøm å jobbe for dem, forteller hun.
– Siden jeg har vokst opp som en minoritet så er jeg veldig opptatt av å forstå de ulike dimensjonene om hvorfor konflikter oppstår. Det som opptar meg mest er alles rett til å bli hørt, for som menneske har man rett til det. Jeg konsentrer meg også rundt tvangsekteskapsrelaterte spørsmål, og det med seksuell vold som våpen i krig.
– Jeg mener og at det er viktig å ta vare på sjansene du får, og får du et internship så vis frem hvem du er i mens du har sjansen. Grip i tillegg mulighetene du har til å skape et kontaktnett. Det er en investering du kan ta med deg videre. Og det er viktig at du får vist deg frem, du kommer ingen steder om du gjemmer deg bak et skap. Men, sier Hina og legger vekt på dette.
– Jeg går ikke over lik for å komme noe sted. Jeg passer på at jeg synes, men jeg kjører ikke over noen og har ikke spisse albuer. For meg er det nemlig viktig å beholde min integritet og å vite at jeg har fått mulighetene mine på grunn av hvem jeg er og min kunnskap, og ikke for at jeg bevisst kjører over andre for å skape en sjanse til meg selv.
– Jeg ser for meg at om ti år er jeg etablert innen bransjen og har en jobb jeg føler jeg kan bidra noe til samfunnet med, og at min kunnskap og kompetanse kan hjelpe til på en positiv måte. Jeg kunne tenkt meg å bli en integreringsrådgiver, og være en slags brobygger mellom den pakistanske og den nordiske kulturen, og andre kulturer og selvsagt. Rett og slett å jobbe med forståelse for våre ulikheter. Jeg tilhører ingen religion, men jeg er opptatt av den pakistanske kulturen og jeg kan språket. Jeg er like pakistansk som jeg er svensk, og jeg føler meg heldig som har begge deler i meg. Jeg føler meg rik som har tre kulturer i meg som jeg kan dra frem, svensk, pakistansk og norsk. Det er en stor fordel og beriker mitt liv og mine visjoner. Det er utrolig givende å få lov til å bidra til å gjøre noe godt for andre, det hjelper meg selv like mye tilbake og lærer meg å være ydmyk i livet.
