For fire år siden startet Dunia Bouyambib i en studentstilling i driftsavdelingen ved Helsedirektoratet.
– Jeg kom i kontakt med daværende seksjonssjef via karrieredagen ved Universitetet i Oslo. Jeg kom halsende inn i messen rett fra forelesing med en cv i hånden etter å ha lest stillingsannonsen dagen før. Jeg tenkte ‘nei her har jeg nubbesjangs, jeg har null bakgrunn i å drifte IT-systemer’. Samtidig tenkte jeg at jeg måtte komme meg ut av min behagelige tilværelse ved å kun jobbe med trening og kostholdsveiledning, som jeg gjorde på den tiden. Nå måtte jeg finne noe som var mer studierelevant, få meg mer erfaring og støtte opp den påbyggende mastergraden jeg skulle ha, forklarer Dunia.
– Seksjonslederen var veldig imøtekommende og positiv, en kjempekar, rett og slett. Jeg fikk heldigvis stillingen, og jobbet meg oppover derifra.
Etter å ha jobbet ett år fullt etter fullført mastergrad åpnet det seg en interaksjonsdesignstilling i Helsedirektoratet, som hadde vært drømmen til Dunia. Hun fikk jobben på bakgrunn av at hun hadde jobbet i direktoratet såpass lenge og kjente brukerne godt.
– Min jobb går ut på å kartlegge brukerbehov og få de inkludert i prosessen av å lage et nytt system. Når et produkt kommer ut i andre enden er det tilpasset deres behov. Det har vært en spennende vei å gå fra drift og bare akseptere det vi har av produkter og ta imot frustrasjoner fra sluttbrukerne, til å nå ha muligheten til å aktivt gjøre noe med de frustrasjonene, forklarer Dunia.
Kombinerer teknologi og sosiologi
26-åringen har en tverrfaglig bachelorgrad innen teknologi, organisasjon og læring, som går ut på å tilrettelegge organisasjonsstrukturen etter den voksende fremgangen i teknologien og arbeidsformer.
– Jeg følte at bacheloren ble litt tynn, så jeg fortsatte med informatikken. Jeg tok en mastergrad i interaksjonsdesign, som har et større fokus på brukeropplevelse fremfor koding, sier Dunia.
Hun var nesten den eneste personen med innvandrerbakgrunn i studiefeltet sitt, noe hun beskriver som både «motiverende» og noe som muligens har fungert som en fordel i arbeidsmarkedet.
– Man får stadig vekk høre at det er kjempebra at man er flerspråklig og har en multikulturell bakgrunn. Det er egentlig noe jeg ikke har tenkt så mye på, men det er absolutt en asset, slår Dunia fast.
– Jeg ville egentlig bli en sosialantropolog, men jeg fikk høre fra samfunnskunnskapslæreren min på videregående skole at det får du ikke jobb som. Da fant jeg heldigvis den bachelorgraden som kombinerte teknologi og sosiologi. Det var egentlig litt flaks, jeg trivdes veldig med informatikkbiten, selv om jeg ikke var noen realfagsperson. Jeg har alltid vært en liten ‘tech-geek’, derfor passet det veldig fint senere å begynne på informatikken med et større design-perspektiv. Det var ikke bare koding og nettverksbygging, men også muligheter til å kunne være med på å skape noe på innovasjonssiden.
Fitness-instruktøren
Dunia er ikke bare en teknologisk anlagt person, men har også flere års erfaring fra treningsverden. Under videregående skole trente hun på Helseforum For Kvinner, og ble lagt merke til av treningsveilederne for sin gode holdning, flinke rutiner og ble tilbudt jobb.
– Jeg var kjempedårlig i gym som liten, men fikk likevel interesse for trening og kosthold, avslører Dunia. Hun ble kurset og utdannet i aerobic og musikkanalyse.
– Jeg jobbet der i fire-fem år som instruktør, men jeg er likevel ikke en personlig trener, det er en egen utdannelse. Det jeg kan er aerobic og alle de underliggende fitnesskategoriene, og en god del om kosthold, treningsveiledning og slitasjeforebygging. I dag trener jeg en gruppe på Romsås på frivillig basis. Så lenge inntektene er der på en annen måte, kan man yte litt også på det frivillige basis. Det er absolutt godt å få beveget seg litt ved siden av en veldig sittende arbeidssituasjon, forklarer Dunia.
– With hardship comes ease
Til tross for at Dunia har en flott stilling i Helsedirektoratet, beskriver hun ikke seg selv som «typisk karrieredreven person».
– For meg handler det om å finne nytte i det jeg gjør, sier hun. Hun råder unge studenter til å finne ut av hva de virkelig ønsker å bruke livet sitt på.
– Man må tillate seg å tenke litt kreativt på hva man vil bruke sine neste år på, eller resten av livet for den saks skyld. Det er sikkert kult å være lege, men er det virkelig det du ønsker å være til du fyller 60 år og skal pensjonere deg, eller vil du bygge opp utdannelsen din slik at du er såpass tverrfaglig at du med noen års erfaring faktisk kan bytte jobb, spør Dunia.
Hun legger ikke skjul på at hun har latt seg inspirere av sin religion og tro, samt sine foreldres utfordringer ved å komme til Norge som innvandrere.
– Min tro, min religion og hele mitt livssyn har inspirert meg veldig. Kunnskap er gull, nyttig kunnskap selvfølgelig. Det å lese, det å lære, det å la sinnet vokse. Det tror jeg ikke bare er gull verdt for karrieremulighetene; men også for det å være et menneske. Jeg tror at man kan bidra på så mange punkter i samfunnet så lenge man får vite om de mulighetene man selv bærer på. Derfor tror jeg det er viktig å ikke ha et begrenset syn på livet. Hver dag er nye muligheter, poengterer 26-åringen.
– Det foreldrene mine har vært igjennom har også vært en stor inspirasjon for meg. Det de har ofret for at jeg skal klare meg godt i dag. Jeg tror ikke jeg hadde klart å gå en mil i deres sko. Jeg er såpass bortskjemt at jeg fikk utdannelsen min, føler meg vel med det og har den faste lønnen jeg får. Det er et veldig behagelig liv i forhold til det de måtte gå igjennom. Så det er absolutt en inspirasjon det og, å se hvordan andre mennesker har det i verden. Det er ikke alle som har det like godt og like lett som oss, fastslår Dunia.
–Har du et favorittsitat? spør vi.
– «With hardship comes ease» – Koranen.
Det føler jeg virkelig at jeg lever etter. Jeg har vært igjennom veldig mange kamper, på godt og vondt. Jeg har bare vokst på det, takk og lov. Det har vært en brikke i å gjøre meg en sterk person i samfunnet og arbeidslivet. Man jobber hardt, og opplever sikkert litt motgang og nedturer, men så er det alltid en opptur ventende ved neste sving. Så det er bare å bite tennene sammen og jobbe videre, sier hun.
– Med det sagt, så tror jeg ting løser seg. Vi bor i et land med mange muligheter, uansett hva slags navn man har, om det er Ahmed eller Olav. Jobb hardt på skolen, gå ut derfra med et vitnemål du er stolt av. Kombiner både det som det satses på i det moderne samfunnet og også noe du føler at du ønsker å studere. Jeg er ikke helt prestisje av meg, jeg liker heller å kunne vokse personlig på det man driver med, legger hun til avslutningsvis.
