Båtflyktning
Familien og Nguyen kom til Norge som båtflyktning i 1989 og forlot hjemlandet når hun bare var seks år gammel. Det var tjueseks barn og voksne i en trang og fuktig båt ute på havet i førtito dager uten kart, tilstrekkelig mat eller kompass.
– Den dramatiske opplevelsen har så klart preget oppveksten min. Jeg føler meg privilegert som har opplevd noe andre jevnaldere har blitt forskånet for, sier Nguyen.
Vi var ikke langt unna døden hvis det ikke var for at et FN-skip utenfor Hong Kong reddet Nguyen og de andre.
– Flukten er en stadig påminnelse om at jeg aldri må ta noe for gitt og at jeg må være takknemlig for alt jeg har i dag, sier Nguyen
Fysikk er ikke for jenter
Stormen snudde ikke der. Tøffe Nguyen bestemte seg for å ta fysikk på videregående men møtte motstand også der.
– Jeg hadde en lærer som startet semesteret med å fortelle fem jenter i klassen(inkludert meg) om å ikke kaste bort tiden på faget, fordi fysikk var ikke for jenter, sier Nguyen.
Tre av jentene droppet ut men Nguyen ga ikke opp. Hun greide ikke å få gode karakterer når han var lærer, men hans innstilling har i senere tid ført til at det har vært et fag hun har mestret.
– På ingeniørhøgskolen leste jeg fysikk med studenter som hadde toppkarakterer og selv om jeg ikke hadde toppkarakterer fra videregående så innså at jeg mestret faget like godt som dem, sier Nguyen.
Nguyen legger til:
– Moralen er: ikke la en idiot fortelle deg hva du ikke kan!
Ble pustet i nakken
Med en bachelor i Ingeniør og kybernetikk i lomma startet karrieren på forebyggende arbeid i brann og redningsetaten i Oslo. Dette var et tøft arbeid og ikke bare solskinnsdager. Nguyen var nyansatt og de gjennomførte uanmeldte kontroller på utesteder i Oslo. Det var spesielt en hendelse på utested nede i en kjeller som ga et sterkt inntrykk.
– Vi oppdaget at hovedutgangen var boltret fast med kjettinger og at brannalarmpanelet hadde signalisert forsinkelser, utkoblinger og feil. ”Det blinket som et juletre”, sa kollegaen min om panelet.
Det var da de oppsøkte daglig leder og ba han gjøre rede for situasjonen og det var da den ubehagelige opplevelsen oppstod.
– På under tre minutter kjente vi at kompisene hans pustet oss i nakken, mens en av de spurte hva vi ville. Panikken bredde over meg, sier Nguyen.
Ngueyn forteller videre at kollegaen var rolig og forklarte at menneskeliv kunne gå tapt om systemet ikke fungerte som det skulle. I ettertid var daglig eier takknemlig for arbeidet de gjorde.
Etter en tid i forebyggende arbeid søkte henne på drømmejobben.
– Det var en fantastisk følelse å få beskjeden om at jeg hadde fått stillingen som beredskapskoordinator, sier Nguyen.
Det siste Nguyen sier før jeg forlater den imponerende og tøffe damen er:
– Tenn et lys, i stedet for å klage over mørke.
