Vi møter Sumeet Singh Patpatia på Telenor Fornebu i det moderne bygget med over 4000 ansatte, der Sumeet til daglig jobber som Seniorrådgiver i konsernavdelingen. Han deltok i 2012 i en norsk reality-dokumentar der Oslogutten ble fulgt av et kamerateam på jakt etter en livspartner, og har i en årrekke vært engasjert i Unge Sikher, som både grunnlegger og leder.
– Jeg tror drømmejobben min er å kunne stå opp og ha noe å glede meg til hver dag, forklarer Sumeet.
– I et litt mer kortsiktig perspektiv kunne jeg gjerne tenke meg en rolle i India. En av hovedårsakene til at jeg søkte meg inn i Telenor var jo nettopp at de er basert i India.
Internet for All
Sumeet vokste opp med å betrakte sin far som en selvstendig næringsdrivende, og ble som følge av det tiltrukket av faget økonomi.
– Jeg hadde bedriftsøkonomi på videregående skole, og det syntes jeg var veldig kult, så da ble det naturlig for meg å ta en økonomiutdannelse. Da stod valget mellom å dra til Bergen eller å gå på BI i Sandvika. Det var den indiske trygghetsjunkien i meg på den tiden som tenkte at det ville være vanskelig å flytte til Bergen, så da falt valget på BI, deler siviløkonomen.
Sumeet spesialiserte seg innen strategi, og jobber i dag som Senior Advisor, Mobile Management Board Secretariat & Head of Group Industrial Development Communication i Telenor Group. Mobile management board består av konsernledelsen og alle CEOene i Telenor selskapene, mens Group Industrial Development har ansvar for Telenors industrielle utvikling.
– Jeg jobber for Hilde Tonne, som er konserndirektør og leder for Group Industrial Development i Telenor. Jeg jobber mye med koordinering. Gjennom dette er det et privilegium i min alder å kunne sitte i ledergruppen til Hilde og i Mobile Management Board, sammen med toppledelsen i Telenor. Det gir meg en unik innsikt i Telenors forretninger og toppledelse, og er veldig annerledes i forhold til da jeg jobbet med investeringer i Telenor Norges Finansavdeling, forklarer Sumeet og fortsetter:
– Jeg er veldig glad i fagfeltet kommunikasjon. Jeg synes det med retorikk er veldig interessant og noe jeg engasjerer meg i. I denne stillingen får jeg utviklet meg selv på dette området, ikke minst får jeg en unik oversikt over et av Norges mest interessante og internasjonale konsern og hvilke områder jeg kan tenke å arbeide med i fremtiden.
– Det er lett å se på Telenor og tenke de bare driver med internett og telefoni, men det handler om mye mer enn det. Det er noe vi tar for gitt i Norge, men Telenor har en ambisjon om å kunne tilby internett til alle. Internett for en bonde i en eller annen landsby utenfor Dhaka kan hjelpe han så mye. Ved å levere disse tjenestene er vi med på å styrke samfunn, noe som er veldig givende, slår Sumeet fast.
Passion
– Hva er det som motiverer deg, spør vi. Sumeet reflekterer:
– Jeg er jo en praktiserende sikh, og i sikhismen er det slik at man alltid blir minnet på at man skal ha en grunn til at man lever, at man skal gjøre nytte ut av livet sitt, og jobbe hardt og ærlig, svarer han.
– Det å ha passion for det man driver med er noe jeg har blitt mer bevisst på de siste årene. I Norge har vi mange muligheter. Jeg føler at jeg kan jobbe med nærmest hva jeg vil, og i tillegg leve av det, i motsetning til noen av mine fettere og kusiner i India, som har måttet ta det de får. Systemet og den økonomiske situasjonen i Norge gir oss en trygghet til å kunne drive med det vi har passion for. Da er det dumt å bruke store deler av livet sitt på en jobb man ikke liker, kun for en fin lønnsslipp. Telenor har skjønt dette og har derfor definert «passionate employees» som en av de viktigste faktorene for at vi skal oppnå våre ambisjoner.
– De som er dyktige og lykkes med det de driver med har en bakomliggende passion for det de gjør. Jeg har ingen tro på at man alene kan motiveres av penger. Jeg blir for eksempel veldig inspirert av Karpe Diem. Jeg er jo inhabil, siden de er mine barndomsvenner, men deres lidenskap for faget sitt motiverer meg. Det er en suksessbedrift, men den minste drivkraften hos de gutta er penger. De solgte ut Oslo Spektrum, og gikk i underskudd fordi de brukte pengene på showet, poengterer Sumeet.
Lovesikh
Sumeet deltok i NRK-serien «Lovesikh» i 2012, der premisset var at den praktiserende sikhen, med bakgrunn fra vestkanten, skulle finne seg en livspartner.
– Jeg hadde lenge diskutert med en av bestekompisene mine om hvordan det med arrangert ekteskap ofte blir sett på som tvangsekteskap. Det handlet om å ufarliggjøre, og gi et nyansert bilde av akkurat det der. Jeg føler meg også veldig privilegert, jeg som den eneste med turban og skjegg, har blitt innvilget så mye synlighet på nasjonal tv.
Sumeet fant dessverre ikke sin perfekte match, men poengterer at det var en lærerik prosess.
– Det ble ikke like lett som jeg hadde trodd med et kamerateam på slep, men jeg lærte veldig mye, fremfor alt om meg selv, sier 28-åringen.
– Det er mye som motiverer meg, men en viktig motivasjon jeg har handler om å ufarliggjøre sånne som meg, med mitt utsende i det norske samfunn. Det henger også sammen med mitt engasjement i Unge Sikher.
Unge Sikher er en plattform for norske sikher der Sumeet har fungert som lederskikkelse helt siden oppstarten i 2005.
– Tanken var å tilby unge sikher en arena der man kan treffe hverandre, men også fungere som en brobygger mellom sikhene og det norske samfunnet, sier Sumeet. Vi merker at han blir mer entusiastisk.
– Vi ønsker å ha en flat struktur i organisasjonen. Vi vil ikke ha et styre, men vil heller bruke tiden på direkte arbeid. Det startet i det små med månedlige møter og sommerleir, og i dag har vi mange aktiviteter som for eksempel den norske turbandagen.
Bruk bakgrunnen til din styrke
Sumeet oppfordrer norske ungdommer med minoritetsbakgrunn til å bruke bakgrunnen som en styrke fremfor en svakhet.
– Jeg har ofte hørt at hvis du har det eller det navnet, så blir du ikke hørt. Kanskje jeg har vært heldig, men jeg har aldri opplevd det. Jeg er vokst opp på Oslo Vest, hvor jeg var en av tre mørkhudede på hele barneskolen. Jeg føler jeg har fått muligheten til å gjøre akkurat det jeg har hatt lyst til. Bakgrunnen min har vært en styrke, og det har jeg solgt for alt det er verdt, forklarer Sumeet.
– Når man er ute og søker etter jobber, så gjør det om til en styrke. Hvis du har vokst opp med to kulturer kan det være en fordel du har som en etnisk norsk nordmann ikke sitter på. Noen vil si å gå med turban er en byrde, jeg vil si det er en styrke, avslutter siviløkonomen.
